Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Alistair Gunn, Physiology, Medical Sciences, Faculty of Medical and Health Sciences, Univeristy of Auckland, New Zealand, Auckland, New Zealand
- 2. opponent: Professor Frances J. Northington, Johns Hopkins University School of Medicine, Department of Pediatrics, Division of Neonatology, Neonatology Research Laboratories, Baltimore, USA
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Anne Simonsen, Department of Molecular Medicine, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, Norway, Oslo,
Disputasleder
Professor emeritus Petter Andreas Steen, Akuttklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Marianne Thoresen, Seksjon for fysiologi, Avdeling for molekylærmedisin, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
De fleste babyer kommer til verden etter 9 måneders svangerskap uten komplikasjoner. Dessverre gjelder det ikke alle, og hos enkelte leder fødselskomplikasjoner til permanent hjerneskade.
I doktorgradsarbeidet, “On the Physiology of Experimental Hypoxic-Ischaemic Brain Injury”, har Dr. Thomas Wood og medarbeidere sett på underliggende årsaker til, og potensielle behandlingsformer av, hjerneskader hos nyfødte barn. Ved å modellere hjerneskade i rottebabyer fant de at kroppstemperatur like etter at skaden inntreffer påvirker langtidsresultatet. De har vist at ved å heve kroppstemperaturen etter skaden med bare 1-2°C vil dette dramatisk forverre graden av funksjonshemming.
I avhandlingen beskrives også en ny målemetode, der man med et laser-doppler-kamera overvåker endringer i hjerneblodstrøm under og etter skadeforløpet. Ved hjelp av disse målingene har de funnet store individuelle forskjeller i hjerneblodstrømmen, noe som til dels forklarer hvorfor det er så vanskelig å forutsi skadeomfanget hos babyer. Hypotermibehandling (nedkjøling til en kroppstemperatur på 33,5°C i tre døgn) er i dag standard behandling av nyfødte barn med risiko for utvikling av hjerneskader i forbindelse med oksygenmangel og redusert blodsirkulasjon til hjernen før og under fødselen. Likevel vil skaden hos 40-50% av disse pasientene resultere i ulik grad av funksjonshemming, og det er sterkt debattert hvordan vi kan forbedre behandlingen. Å kjøle dypere førte ikke til økt beskyttelse av hjernen i denne rottemodellen. Svært dyp kjøling var potensielt skadelig. Hos dyrene med den mest alvorlige hjerneskaden var kjølebehandlingen ikke beskyttende ved noen temperatur. Disse resultatene viser at moderat kjøling (til 33,5°C) gir best effekt, og kaldere er ikke bedre. Minst like viktig er det å unngå økt kroppstemperatur. Så lite som 1 grad økning i timene etter at skaden har oppstått medførte en 20% økning av skadeomfanget, og dødeligheten økte fra 2% ved 37°C til 50% ved 39°C.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.