Disputas: M.Sc. Kristina Byskov

Kristina Byskov ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «The mechanisms of cellular signaling by Factor VII activating protease (FSAP)».

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Bernhard Rauch, Department of Pharmacology, University of Greifswald
  • Andreopponent: Professor Harald Thidemann Johansen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Leder av komiteen: Professor Kirsten Bjørklund Holven, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Førsteamanuensis Hesso Farhan, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Sandip Kanse, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

FSAP er et protein som sirkulerer i blodet. En mutasjon i FSAP, som «forandrer» aminosyre-sekvensen, gir dårligere prognose i forhold til ulike hjerte-kar sykdommer.  Man kan også se en øking i aktivitet av FSAP når der skjer enten en fysisk eller kjemisk skade på blodårene. Hvordan FSAP påvirker de ulike cellene i karveggen er fortsatt lite forstått. I sin avhandling har stipendiat Kristina Byskov kartlagt hvilke gener som blir påvirket av FSAP og hvilke mekanismer som ligger bak. Ved hjelp av cellebiologiske metoder fant hun frem til en gruppe av gener som ble oppregulert, og de tilhørte hovedsakelig prosesser som cellevekst, celledød og betennelsesreaksjoner. Reguleringen av genene var avhengig av et funksjonelt protein, det vil si at den muterte versjonen av FSAP ikke kunne forårsake samme gen-regulering. I tillegg fant forskerne frem til en reseptor på overflaten av cellene kallet PAR-1 samt aktivering av to ulike signalerings molekyler kalt ERK1/2 og CREB, som alle er nødvendige for at genreguleringen kan finne sted. PAR-1 tilhører en familie av fire reseptorer, PAR-1-4. En systematisk gjennomgang av de fire reseptorene viste at PAR-2, i tillegg til PAR-1, også fungerer som reseptor for FSAP. PAR-reseptorene aktiveres når en binding mellom to aminosyrer i reseptoren blir kløvet. Det viste seg at FSAP aktiverer PAR-1 og PAR-2 via deres prototypiske kløvnings steder. Det er en vesentlig informasjon i forhold til forståelsen av FSAP sin rolle innen sykdomsutvikling og i utviklingen av medikamenter rettet mot nettopp disse reseptorene. Budskapet fra denne studien er at FSAP kan aktiverer celler direkte via reseptorer lokalisert på overflaten av celler. Disse reseptorene er godt kjente innen både hjerte-kar sykdommer, kreft og allergi og gir dermed økt forståelse av FSAP sin rolle innen nettopp disse sykdommer. 

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

Publisert 22. jan. 2018 15:25 - Sist endret 26. jan. 2018 12:35