Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Forsker Mia von Knorring, Institutionen för lärande, informatik, management och etik, Karolinska Institutet
- Andreopponent: Professor Linn Okkenhaug Getz, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Leder av komiteen: Førsteamanuensis Anne Helene Kveim Lie, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Egil Wilhelm Martinsen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Instituttsjef Karin Isaksson Rø, LEFO – Legeforskningsinstituttet
Sammendrag
Denne studien viser at norske leger går på akkord med egen helse for å innfri egne og andre legers forventninger til hva en lege bør levere. Våre funn tyder på at ønsket om å være en god lege, utfordrer legenes balanse mellom jobb og hjem på flere måter, blant annet på grunn av uklare normer i legekollegiet om hva som er godt nok.
Vi har spurt leger om forhold knyttet til balansen mellom jobben som lege og livet utenom jobb. Studien viser at det å være lege kan være en vanskelig balansegang mellom hva pasientene forventer, hva sykehusene forventer, hva kollegene forventer, egne forventninger og forventninger fra omgivelsene. Legene ser ut til å strekke seg svært langt for å holde et høyt faglig nivå på pasientbehandlingen. Egne forventninger og kollegers forventninger om å være en god lege, som både er lojal overfor arbeidsoppgaver og kolleger, sammen med helsevesenets organisering av legenes rolle, kan gjøre det vanskelig for legene å ta hensyn til seg selv og egen helse. Stress knyttet til innsatsen for å få til balansen har vist seg å påvirke utviklingen av utbrenthet. Studien viser også noen interessante spenninger mellom det å jobbe klinisk som lege og det å være leder.
Signaler på tilsvarende yrkespress blant leger internasjonalt, fikk Verdens legeforening i fjor til å utvide legenes plikt, ikke bare til å ivareta pasientens liv og helse, men også til å ivareta egen helse. Dette er tatt inn i den universelle legeeden, også kjent som Genève-deklarasjonen, som skal prege legegjerningen. Det er første gang legens plikt til å ta vare på egen helse og velvære er tatt med og satt i sammenheng med god pasientbehandling. Leger må heretter love å «... ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard».
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.