Disputas: Emine Kale – Helsekommunikasjon

Cand.psychol. Emine Kale ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «Communication barriers in healthcare consultations with immigrant patients».

Foto: Ram Gupta

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Overlege Sofie Bäärnhielm, Transkulturelt sentrum
  • Andreopponent: Førsteamanuensis Ingunn Skre, Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
  • Leder av komiteen: Førsteamanuensis Suraj Thapa, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Per Vaglum, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Arnstein Finset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I siste tiårene har Norge blitt et stadig mer flerspråklig og flerkulturelt samfunn, med økende antall innvandrere med bakgrunn fra hele verden og som behersker norsk i varierende grad. I sin avhandling «Communication barriers in healthcare consultations with immigrant patients» har Emine Kale undersøkt ulike aspekter av språklige barrierer og dens konsekvenser for kommunikasjon i helsekonsultasjoner.      

En spørreskjemaundersøkelse blant helsepersonell i Oslo viste at helsepersonell som møter språkbaserte kommunikasjonsbarrierer relativt ofte anvender sub-optimale løsninger ved for eksempel å bruke pårørende som tolker.  Denne studien indikerte at bruk av profesjonelle tolketjenester var ikke tilstrekkelig grad integrert del av deres arbeidsrutiner. Helsepersonell har etterlyst mer kompetanse i å bruke av tolk, og bedre rutiner på arbeidsplassen som støttet dem i å håndtere språklige barrierer bedre.

Kale og medarbeidere studerte nærmere reelle konsultasjoner i sykehus med innvandrerpasienter for å undersøke hvordan kommunikasjonsbarrierer påvirker emosjonell kommunikasjon. De fant at innvandrerpasienter som var flytende i norsk, uttrykte sin bekymring oftere, sammenlignet med innvandrere som snakket lite norsk og norske pasienter. Pasientene som snakket lite norsk, strevde med å utrykke sine bekymringer til legene, og legene på sin side strevde med å forstå dem. Ikke å kunne uttrykke sine bekymringer pga. språklige barrierer ble i seg selv en kilde til bekymring for pasienter.   

Kale konkluderer med at språklige barrierer kan forringe kvaliteten av tjenestene og i verste fall kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser for pasienter. Språkbarrierer gjør det vanskeligere for helsepersonell å være pasientsentrert og bidrar til å gjøre det vanskeligere å nå målet om likeverdige helsetjenester.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

Publisert 14. feb. 2018 14:25 - Sist endret 16. feb. 2018 15:36