Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Janet Cade, School of Food Science and Nutrition, University of Leeds
- Andreopponent: Professor Christel Larsson, Institutionen för kost- och idrottsvetenskap, Utbildningsvetenskapliga fakulteten, Göteborgs universite
- Leder av komiteen: Professor Jarle Breivik, Institutt for medisinske basaslfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Stine Marie Ulven, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Instituttleder og professor Lene Frost Andersen, Institutt for medisinske basaslfag, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Hvor pålitelige er data fra kostholdsundersøkelser og studier som undersøker sammenhengen mellom mat og helse? Dette er kjernen i doktorgradsarbeidet til Anine Christine Medin. Hun har evaluert to nye nettbaserte kostregistreringsmetoder, utviklet for norske forhold og ulike aldersgrupper. Den ene metoden ble nylig brukt i en nasjonal kartleggingsundersøkelse av barn og unges kosthold i Norge (UNGKOST 3). Den andre metoden er nå i bruk i flere pågående forskningsprosjekter hvor kostholdet hos voksne måles.
Evalueringen av metoden for barn og unge viste at feilregistreringer var utbredt. Overvekt og fedme, økende alder hos barna, og lavt utdanningsnivå hos foreldre var de viktigste faktorer som var knyttet til feilregistrering. Barnas registrerte inntak var lavere enn deres estimerte energiforbruk, og observasjoner av lunsjmåltidet viste at barna i gjennomsnitt utelot å registrere 29 % av maten de spiste. Blodprøver viste at barna klarte å registrere hvorvidt de hadde et høyt eller lavt inntak av frukt og grønnsaker.
Evalueringen av metoden for voksne viste at graden av feilregistreringer varierte. Registrert inntak av energi for enkeltpersoner var misvisende, i motsetning til det gjennomsnittlige inntak av energi for gruppen. Metoden klarte å skille mellom personer med høye og lave inntak av de fleste matvaregrupper og næringsstoffer som gir energi. Det registrerte gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, fisk og skalldyr var urimelig høyt, men tilfredsstillende for de fleste andre matvaregrupper og næringsstoffer som gir energi.
En av hovedkonklusjonene i denne avhandlingen er at nettbaserte verktøy utviklet for å kartlegge hva vi spiser har mange av de samme utfordringene som tradisjonelle metoder. De er likevel å foretrekke, hovedsakelig grunnet enklere databearbeiding. Begrensningene som ligger i disse nye metodene er viktig å ta hensyn til for alle som skal bruke metodene eller tolke data som er samlet inn ved hjelp av dem.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.