Den samiske delen av samlingen forvaltes etter en egen avtale mellom Sametinget og UiO, og er lukket for offentligheten.
De eldste levningene kan knyttes til den samiske urgravskikken, som innebar å gravlegge de døde i steinur og berg. Dette er den lengste sammenhengende gravskikken vi kjenner i Europa, og den var vanlig fra 900-tallet f.Kr. til 1600-1700-tallet. Samlingen inneholder også mange samiske levninger fra kristne gravplasser fra 1800- og tidlig 1900-tall.
Samlingen omfatter kun skjelettdeler, hovedsakelig fra voksne individer.
Her er de fleste samiske levningene funnet:
- 230 funn er registrert med opphav på (Lille) Årøya i Alta
- 165 funn er fra Sør-Varanger
- 129 fra Nesseby
- 111 fra Porsanger
- 109 fra Kautokeino
De samiske levningene stammer fra 110 ulike funnsteder i Norge, for det meste i Finnmark. Noen er fra Nordland og Troms. Det sørligste funnet er fra Mosjøen i Tydal i Sør-Trøndelag. 47 av funnstedene er i Finland.
Innsamlingshistorikk
De samiske levningene har kommet til samlingen mellom 1853 og 1977, og de fleste i tidsrommet 1913 til 1938. Begrunnelsen for innsamlingen har variert gjennom tidene. Den tidlige innsamlingen på 1800- og tidlig 1900-tall inngikk i datidens raseforskning, og mange levninger ble i den forbindelse hentet ut fra kristne samiske gravplasser.
Innsamlingene ble gjennomført selv om de mange steder skapte motstand og fortvilelse lokalt. Bioantropologisk samling og Sametinget tar sterk avstand fra denne innsamlingspraksisen. Etter 1945 har innsamling hovedsakelig skjedd som ledd i arkeologiske undersøkelser, for eksempel i forbindelse med utbyggingstiltak.
Forvaltning
Vitenskapelige metoder som anvendes i forskning, er i stadig utvikling og levningene representerer et stort kunnskapspotensial. Forskning på levningene kan gi inngående kunnskap om alder, helse, levekår, oppvekststed og kosthold både på individnivå og på et overordnet samfunnsnivå.
Forskning på menneskelige levninger fordrer imidlertid komplekse etiske vurderinger og avveininger, også i forhold til levningenes innsamlingshistorikk. Slike hensyn må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Noen levninger har blitt gjenbegravd. Den mest omfattende gjenbegravingen fant sted i Neiden i 2011, og omfattet 94 individer. Også gjenbegraving fordrer komplekse etiske avveininger. Endelig beslutning om eventuell gjenbegraving av samiske levninger avgjøres av Sametinget.
Øvrig materiale
Arkeologiske gjenstander fra gravkontekster oppbevares ved universitetsmuseene. Museene har hver sine geografiske ansvarsområder, og det er hovedsakelig NTNU Vitenskapsmuseet og Norges arktiske universitetsmuseum UiT som har funn fra samiske gravkontekster.