Nøkkelpunkt i artikkelen:
- Kresne voksne
- Framsnakk maten du skal servere
- Bør ha som regel at man skal smake på ny mat, men trenger ikke å spise opp.
- Kommunikasjon
- Kroppsspråk
- Snakk om hvor maten kommer fra.
- Vær et forbilde for barna og vær tålmodig.
Det kan være en utfordring å lage eller tilby mat du ikke selv liker. Men ansatte i barnehagen må forholde seg nøytrale til egen matkultur og være åpen for andres. Sier du selv nei til erter, bønner og bakte rødbeter, skal ikke det føre til at barn som du har ansvar for, heller ikke får tilbud om å spise disse matvarene.
Ansatte i barnehagen kan oppleve lukter og smaker de ikke liker, for eksempel mat med lukt som oppleves som ubehagelig, eller matretter de av ulike årsaker ikke liker. Det refereres stadig til barnehagepersonale som unngår å servere makrell i tomat fordi de synes det medfører dårlig ånde hos barna. Det er ikke uvanlig at voksne misliker mat som de kan gjenkjenne opphavet til (for eksempel tunge og snegler), eller mat tilberedt av innmat (lungemos, blodmat, lever, nyrer). Personalet må diskutere hvordan de forholder seg til slik mat.
Å utvikle måltidsfelleskap der barn og voksne uttrykker seg positivt om mat og unngår å beskrive mat de ikke liker i negative vendinger, er noe barnehagene bør jobbe for.
Hvis den som spiser tror at maten smaker vondt, så gjør den gjerne det. Hvis et barn har bestemt seg for ikke å like maten, er det vanskelig å «omvende» barnet. De fleste mennesker lar seg påvirke av forventningene til maten. Hvis vi forventer at maten skal smake godt, så gjør den ofte det. Mange barnehager har som regel at man skal smake på ny mat. For oss voksne er det opplagt at vi ikke kan vite om maten er god uten å ha smakt på den. For noen kan det være nok å lukte.
- Kommunikasjon, språk og tekst: Ved å snakke med barna om råvarene, hvor de kommer fra, hva de består av og hvordan de smaker og lukter, videreutvikler barna sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.
- Kropp, bevegelse og helse: Ved å snakke med barna om hva maten består av, og hva den gjør for kroppen vår får barna kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.
- Natur, miljø og teknikk: Ved å snakke med barna om hvor råvarene kommer fra og hvordan de har blitt til, enten det er fra jorda, havet eller fjøset gir dette kunnskap om dyr, vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
Barn trenger sunn, næringsrik kost for at kropp og sjel skal fungere bra. Og lærer man hva som er bra for kroppen som liten, er det kunnskap man har med seg resten av livet! Gode vaner er heldigvis vonde å vende.
Husk at du er et forbilde for barna i alt du gjør, også på kjøkkenet og ved matbordet! Vær trygg i din rolle, du kan masse om mat som du kan lære barna. Fortell barna hva dere forventer av dem. Utfordre dem, men ikke sett lista så høyt at målet er uoppnåelig. Vær tålmodig, og la det gå i barnas tempo. Vær til stede på barnas premisser, med et åpent sinn. Om ikke ting går som vi hadde tenkt, så prøv igjen en annen gang. Opplevelse av å ha gjort noe sammen teller mer enn et perfekt resultat.
Sett dere i «barnas sko», men sett grenser som en voksen. Alle barn har forskjellig referansebakgrunn som man skal ta på alvor, men de trenger også grenser, motivering og av og til et forsiktig dytt. La barna få fordype seg og fokusere på én ting av gangen, unngå for mange overgangssituasjoner. Vær lydhør og observant på kjøkkenet og ved matbordet, og tilpass samtale eller undervisning underveis om det trengs.
Fokuser på hva barna kan klare, i stedet for hva de ikke kan klare - barn kan!
Kilder: Matglede i barnehagen, Geitmyra