Nøkkelpunkt i artikkelen:
- Barna får eierskap og det gir mestringsfølelse å dyrke selv.
- Tips til hvordan du kan dyrke og hva som egner seg å dyrke.
- Tips til pottedyrking - til barnehager med lite uteareal og/eller fordi det er praktisk siden pottene kan flyttes på.
- Fra frø til bord kan gi barna mer lyst til å smake.
- Gøy for barna å se hvordan tomater (og andre grønnsaker) vokser og skifter farge i løpet av modningstiden.
De fleste barnehagebarn liker mat laget av grønnsaker de har dyrket selv. Mat fra egen hage er som regel både kortreist og billig, og som oftest økologisk.
Barn lærer best gjennom praktiske handlinger og egne sanseerfaringer. Dette gjelder også i arbeid med dyrking og produksjon av mat. Barna får gode muligheter til å utvikle observasjonsevnen når de følger med på plantenes forandringer og får være med på prosessen fra jord til mat.
Å dyrke sin egen mat gir en opplevelse av å holde på med noe meningsfullt. Barna får mulighet til å ha omsorg og ansvar for plantene. Barn får oppleve at plantene vokser og vokser og til slutt til en grønnsak som kan spises, og dette kan gi stor mestringsfølelse.
Gartnerferdigheter som å så, luke, tynne og vanne, rett og slett å stelle godt med plantene er nyttige ferdigheter. Planter som vokser, trenger vann, og barna kan få ansvar for vanningen. En 3-åring kan lære seg å vurdere hvorvidt en plante trenger vann eller ikke. Barnet må bokstavelig talt stikke fingeren i jorda gang på gang. Snart har barnet gartnererfaring nok til å vurdere plantens behov.
Kjennskap til ulike grønnsaker, frukt og bær, og til hvordan de vokser i naturen, er både nyttig og viktig kunnskap. Barnet erfarer at tomatene blir grønne før de får den røde fargen, at sukkerertene kan høstes fra august og utover og at tomater og sukkererter vokser på planter, mens gulrøtter og poteter vokser i jorda.
Du trenger ikke større plass enn en bøtte for å dyrke fram salat, noen minigulrøtter og reddiker. Om barnehagen eller familien ikke har en passende jordflekk, kan man like gjerne lage noen kjøkkenhagebøtter.
Du kan også lage selvvanningsbøtter slik at plantene får vann også når barnehagen er stengt eller familien er på ferie.
Bøtter og krukker tørker fortere ut enn et bed, så man må sjekke om de har nok vann hver dag på solskinnsdager. Man kan sette krukkene i skyggen når det er meldt mye sol. Fordelen med å dyrke i bøtter og krukker er at de når som helst kan flyttes dit man vil ha dem. Om man vil ha et lite prosjekt dyrker man i en bøtte sammen. Om man vil ha større utbytte av prosjektet lar man alle barna dyrke hver sin bøtte.
Slik sår du i bøtter
Dette trenger du:
- Bøtter eller potter på minst 10 liter, gjerne større.
- Drill
- Jord
- Frø
- Tung stein
- Plankebiter som kan brukes som skilt
- Ev. litt sand
- Vannkanner eller slange og vanningspistol
- Bæreposer, to til hver bøtte.
Forberedelser:
Om gulrøttene skal bli klare før sommerferien må dere så i slutten av april. Det er viktig at barna kjenner at dette er deres prosjekt. En fin start på et dyrkeprosjekt kan være å spise gulrøtter sammen og spørre hvem som vet hvordan en gulrot blir en gulrot.
- Involver barna i å tenke ut hvor bøttene kan stå. Plassen må være solfylt, et sted som ikke blir glemt, helst nærme en vannkran og et sted uten for mange flygende baller.
- For at gulrøttene, salaten, reddikene og sukkerertene skal rekke å få litt størrelse før ferien må bøttene stå inne fram til frøene spirer. Finn ut om dere har en plass de kan stå inne. De bør stå i et romtemperert rom med dagslys.
- Bestem hvor mange bøtter dere skal lage. Barna vil helt sikkert helst ha hver sin bøtte. Det er lettere for barna å få eierskap til prosjektet om de har hver sin, en halv, eller en kvart bøtte hver. Om dere heller vil gjøre dette som et mindre prosjekt lager dere et par felles bøtter.
- Finn ut hva dere vil så. I en kvart 10-liters vaskebøtte er det plass til 15 minigulrøtter, eventuelt 8 små gulrøtter og 3 reddiker, eller 2 små salater og 2 minigulrøtter. Så dobbelt så mange frø. Det er ikke alle frøene som spirer.
- En klassiker når man sår med barn er at de tar hundre frø og legger dem i en haug i jorda. Derfor er det lurt at en voksen teller opp omtrentlig antall salatfrø og gulrotfrø per barn og legger dem i små skåler eller poser. Det er litt jobb, men sparer mye arbeid senere. Reddikfrø er så store at barna kan forsyne seg med rett antall selv.
- Om du skal lære mange barn å lage bøtter samtidig er det lurt å prøve å lage en bøtte selv først. Test ut hvor mye vann som skal til sånn at du kan gi barna tydelige instrukser. Jorda skal bli gjennomfuktig, men ikke klissvåt. Ta opp litt jord etter at du har vannet. Om man kan klemme en dråpe vann ut av jorda er den for våt. Stikk en finger i jorda. Om den bare er våt i et lag på toppen må man vanne mer.
Fremgangsmåte:
- Lag skilt eller skriv på plantepinner. Eventuelt kan dette være en egen aktivitet som gjøres noen dager i forveien. På skiltene/pinnene skriver barna eller en voksen, små navn og hva de dyrker. Ikke lag skiltene så store at det er lett å rive bøtta over ende når man går forbi.
- Drill hull i bunnen av bøtta. Vanlige vaskebøtter er laget av litt sprø plast og sprekker ganske lett, men det gjør ikke så mye når man bare skal bore i bunnen.
- Legg en tung stein i bunnen av bøtta.
- Fyll på med jord. Ta gjerne en neve sand fra sandkassa og bland inn i de øverste 3 cm. Noen ganger er kjøpegjord sterkt gjødsla og noen frø er sensitive for det. Da hjelper det å blande inn litt sand.
- Klapp på jorda så den bli flat på toppen.
- Del inn bøttene om det er mer enn ett barn per bøtte. Man kan for eksempel dele bøtta med pinner, småsteiner på rad eller flate trebiter man stikker vertikalt ned i jorda.
- Vis barna hvordan de sår. Lag en ca 1 cm dyp fure med fingeren og legg i ett og ett frø.
- Sett bøttene i et varmt rom eller et rom med romtemperatur. Sett de i en bærepose sånn at gulvet ikke blir vått om man vanner for mye.
- Vann godt uten å overdrive. Vis barna hvordan man stikker en finger i jorda for å kjenne om jorda er tørr. Vis også hvordan man kan klemme på jorda for å se om man har vannet for mye. Om ungene er veldig ivrige med å vanne, er det bedre om plenen og buskene får litt ekstra vann enn at gulrotspirene drukner.
- Pass godt på at jorda er fuktig i begynnelsen. Når frøene først har blitt fuktige må de ikke tørke. Og før spirene har fått ordentlige røtter er de ganske sårbare. Om man legger en bærepose over bøtta holder jorda seg fuktig ganske lenge. Legg den løst oppå bøttene sånn at det ikke blir tett og klamt under plasten.
- Når de første frøene spirer må man ta bort plastposene med en gang sånn at spirene får lys. Reddiker spirer på 5-7 dager, salat 5-10 dager og gulrot 8-15 dager.
- Når gulrotfrøene spirer er det på tide å sette bøttene ut. Sett dem på den solfylte plassen dere bestemte dere for.
- Vann når jorda er tørr. Sjekk om dere vanner passelig mye ved å stikke en finger i jorda. Noen vanner for lite sånn at det bare blir vått øverst. Andre vanner så mye at jorda blir søkkvåt.
- Tynning. Å tynne er å ta bort noen av de små plantene der de står for trangt. Ta bort gulrotplanter som står tettere enn en lillefinger er tykk. Om man ikke gjør dette blir det ikke noe særlig å høste senere. Ta bort en av reddikene og en av salatene hvis begge frøene dere sådde på samme plass spirer. Alle småplantene er spiselige. Hva smaker gulrotspiren?
- Rett før sommerferien bør det være en liten mengde babygrønnsaker å høste.
Gode planter i barnehagen:
Slangeagurk: Bør sås inne i mars-april. Agurkene er som regel klare til å bli spist i juni hvis de er sådd i mars, har stått i et solvindu og fått nok vann.
Squash: Bør sås inne i begynnelsen av mai og plantes ut i slutten av mai, når planten har vokst litt og faren for nattefrost er over. Stengelen er skjør, så den bør håndteres varsomt.
Reddiker og maineper: Reddiker og maineper kan med fordel sås direkte ute i flere omganger, slik at de kan høstes gjennom et lengre tidsrom. Knollene smaker best som små og unge, etter hvert som de blir større, får de bitrere smak. Reddikplanter kan også få stå utover sommeren slik at de blomstrer og setter frø. Belgene er spiselige.
Jordskokk: Jordskokk er en hardfør, flerårig plante. Jordskokk tilhører solsikkefamilien og har høye gule blomster og potetliknende knoller. Jordskokk plantes lettest som knoller, men kan også dyrkes fra frø.
Sukkererter: Kan sås både inne og ute på friland. Hvis du legger ertene i vann ett døgn eller to, spirer de lettere. Sukkererter trenger noe stødig å vokse langs, og de kan gjerne sås langs gjerdet i barnehagen. Du kan også lage et espalier ved hjelp av hønsenetting og pinner.
Gulrøtter: Krever en del stell fordi de er utsatt for gulrotfluer og må lukes og tynnes regelmessig. Gulrøtter må også dyrkes i lett sandholdig jord dersom de skal bli kraftige, rette og fine. Gulrøtter kan med fordel sås inne i april. I mai, når faren for nattefrost er over, settes bøttene ut eller de plantes ut i jorda på voksestedet.
Tomater: Kan med fordel kjøpes som små planter i gartneriet. De krever forholdsvis mye stell og oppfølging. Dersom tomatplanter skal vokse utendørs, må de stå lunt og trekkfritt.
Slangeagurk og tomatplanter egner seg til å så og vokse inne.
Paprika, squash, purre, rødbeter, salat egner seg til å så inne først og så plantes ut.
Squash, reddiker, sukkererter, rødbeter, maineper, gulrøtter og ulike salattyper er frø som egner seg til å så eller plantes direkte ute. Jordskokk, poteter og løk er knoll eller løk som egner seg til å plante direkte utendørs.
Kilder: Matglede i barnehagen, Geitmyra, Frukt.no