Du må tilby grønnsaker og oppmuntre til å smake flere ganger i løpet av en uke eller måned. Barn må ofte smake flere ganger for å bli vant til eller like smaken. Alle bør smake på all maten, men det kan virke mot sin hensikt å tvinge noen til å spise opp.
Fortell hvilke(n) type(r) grønnsak(er) som serveres for å forberede barna på hva som kan forventes av både smak og lyd.
Konsistenser
Nøkkelord: suge- og svelgerefleks, kokt versus rått, mos, puré og suppe versus kokte grønnsaker
Barnet er født med spisereflekser som suge- og svelgerefleks. Disse refleksene starter spiseutviklingen. I 6-10 måneders alder åpnes et «konsistensvindu», det kan være en god periode for å introdusere mat med klumper. Det å venne seg til nye konsistenser så vel som nye smaker er med på å forhindre et selektivt kosthold. Barn som spiser mat med grovere konsistens enn de er vant med, kan få brekninger. Det betyr ikke at du skal unngå å servere retten, men barnet må få maten servert i små porsjoner.
Moste grønnsaker eller pureer er lettere å spise enn kokte grønnsaker i biter. Mange opplever at det er enklere å få barna til å smake på grønnsaker når de er most eller servert som suppe. Hjemmelaget blomkålsuppe eller brokkolisuppe smaker godt og lar barna bli vant til lukt og smak før de introduseres for kokte grønnsaker. Men ikke bland alt sammen, la barna få smake på grønnsakene én og én, og la dem selv avgjøre om de vil blande dem sammen. Mange barn opplever maten som tryggere når ingrediensene ikke er blandet sammen.
I barnehagen må smakstilvenning starte med de yngste barna i småbarnsavdelingen, helst mellom ett og to år. Jo flere smaker barnet tilvennes, desto mer variert spiser barnet som voksen.
Mange små barn er sensitive for smaker gjennom en genetisk disposisjon. Med genetisk disposisjon menes ikke intoleranse, men mer sensitivitet, som for eksempel supersmakere kan ha. Små og hyppige smaksprøver i tidlig alder kan være en del av løsningen. For svært skeptiske barn kan det være nok å lukte.
De minste barna i barnehagen utforsker maten. De stikker fingrene i maten for å kartlegge konsistens og temperatur. Noen voksne kaller denne aktiviteten for grising, men for barnet er nok dette nødvendig.
Må smake flere ganger
Nøkkelord: Antall eksponeringer, tilvenning, tilbud.
Det kan se ut som at voksne ofte gir opp hvis barnet ikke aksepterer ny mat etter å ha blitt eksponert for den 3-5 ganger. Vi vet at det kan være nødvendig med 10-15 eksponeringer for å lære seg å like nye smaker. Vi kan derfor si at man ofte gir opp for tidlig.
Personalet i barnehagen må ikke bestemme for barna hva de skal like og ikke like. Den maten som blir avvist i én sammenheng, kan barnet spise uten motstand senere. Barnet må få anledning til å venne seg til smaken. Hvis barnehagepersonalet forsøker å tilfredsstille barna ved å huske hva de liker, og bare serverer de dette, så gjør de barna en bjørnetjeneste. Da fratar personalet barna muligheten til å bli trygg på ny mat.
Sensitive småbarn kan lage grimaser når de smaker på ny eller sterk mat, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke vil ha maten. Det er alltid barna som skal avgjøre hva som skal inn i munnen deres.
Belønning
Nøkkelord: ros, belønning, erstatningsmat
Både barnehagepersonale og foreldre vil gjerne rose barna for å oppnå at de spiser næringsrik mat. For et barn kan ros oppfattes som et tegn på at maten egentlig er vond, og at barnet er spesielt flinkt som likevel spiser den.
Det er viktig at barna vet at hensikten med maten stort sett er å tilføre kroppen energi og næringsstoffer som den trenger. Hvis barn blir belønnet med is eller kaker etter å ha spist noe den som serverer maten mener barnet burde spise, vil det øke barnets preferanse for dessert. Den ansvarlige har da oppnådd det motsatte av det som var hensikten – nemlig å lære barna å spise variert næringsrik mat.
Det er nok heller ikke så heldig å nekte barn søt og fet dessert hvis de ikke spiser opp middagen først. Det kan oppleves som en straff og fremmer nok ikke barnets forhold til middagsretten. Det å straffe barn gjennom å ta bort desserten kan også gi barna et uønsket forhold til søte desserter. «Forbuden frukt» er enda mer attraktivt.
Barn som nekter å spise det som serveres, bør ikke uten videre tilbys erstatningsmat. Hvis barna vet at de kan få annen mat enn den som serveres ved bordet, vil de ikke bli inspirert til å smake ny og fremmed mat. Dette kan være vanskelig siden det i ytterste konsekvens kan føre til at barn går sultne fra bordet. Likevel er det viktig å skape en forutsigbarhet for barna. Et barn som får erstatningsmat kan slite med neofobi i lang tid og kan oppleve vanskeligheter både ernæringsmessig og sosialt.
Kilder: Mathjelpen for foreldre 2013 og 2014, BRA-studien