Faktaopplysningene nedenfor kan brukes i opplysningen til barn. Du kan også stille følgende spørsmål:
- Vet dere hva denne grønnsaken heter?
- Hvor kommer den opprinnelig fra? Tror dere vi kan dyrke den i Norge? (Her kan globus eller kart være en morsom idé, slik at barna kan se hvor den kommer fra).
- Hva synes dere den ser ut som?
- Hva lukter det av den?
- Skal vi smake på den sammen?
Beskrivelse
Rødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. Mest vanlig for salg hos oss er de runde. Rødbetens spesielle dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Det ene heter betacyanin og gir en rødfiolett farge, mens det andre fargestoffet gir en gul farge. Fargen kan variere mellom variantene, men yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de større og eldre. Om sommeren selges rødbeter i bunt med bladvekst, om vinteren uten blader i løs vekt.
Bruksområde
Rødbete har mange bruksområder. Kok rødbeter med skall og la bladfestet sitte på med ca 5 cm der dette følger med, dette for å unngå at saften i rødbeten renner ut i kokevannet. Etter koking fjernes skall og bladfeste og rødbeten serveres som varm grønnsak eller kald i salater. Kokte og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Kokte rødbeter til nypoteter med en smørklatt er en rett i seg selv. Rødbete er også godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei. Den sprekeste råkosten får du med rødbeter som rives rå og blandes med gulrot. Kan også bakes i ovn.
Egenskaper
Rødbete er mager kost. Den er en god mineralkilde som inneholder fosfor, kalsium og jern. Rødbeter bør ikke gis til barn under 6 mnd. grunnet høyt nitratinnhold.
Kvalitetskrav
Rødbete skal være hele uten skader eller bløte flekker. Yngre rødbeter i bunt bør være vasket. Bladfestene skal være sprø og saftige. Innvendig skal rødbeten være farget jevnt uten lyse ringer mellom de synlige vekstlagene.
Norsk sesong: januar til desember (helårlig).
Kilde: frukt.no