Om prosjektet
For å utvikle kunnskapsbasert forståelse av funksjonen til de dype bekken- og hoftemusklene, vil vi måle musklenes endringer i lengde ved ulik rotasjon av hofteleddet.
Kunnskap om musklenes bevegelsesområder er nødvendig for å definere effektive fysikalske tester og øvelser. I tillegg kan denne kunnskapen gi økt diagnostisk forståelse for hvilke aktiviteter som kan gi smerter fra disse musklene, til nytte for pasientgrupper med rygg-, bekken- og hofteplager.
Mål
Målet er å utvikle kunnskap om optimale posisjoner for tøyning av, og styrkeutvikling fra musklene piriformis, obturatorius internus og gemmellii, samt quadratus femoris og obturatorius externus.
Delprosjekter
- Instrumentutviklingsdel: mars - august 2012
- Testdel: august 2012 - mai 2013
Figur: De dype musklene på bak- og yttersiden av bekken- og hofteområdet. De overfladiske musklene gluteus maximus (1) og gluteus medius (2) er fjernet for å avdekke de dype leddbånd ligamentum sacrospinosus (3) og ligamentum sacrotuberale (4) og de dype hofterotator musklene. (Reprodusert fra A. Neumann, Kinesiology of the Musculoskeletal System – Foundations for Rehabilitation, 2nd edition, Chapter 12 Hip, p. 496, Elsevier (2010), med tillatelse).
Bakgrunn
Smerter og redusert funksjon relatert til rygg, bekken og hofter er vanlig. En kjent alternativ diagnose for leddsmerter er piriformis syndrom. Piriformis er en dyp setemuskel som går over bekken- og hofteledd, og som klinisk er knyttet til flere diagnoser og symptomer. Nylig er også en annen dyp bekken- og hoftemuskel, obturatorius internus, beskrevet som den som klarest kan gi trykk på isjiasnerven.
Funksjonen til de dype bekken- og hoftemusklene, også kalt hoftens utadrotatorer, er i hovedsak empirisk undersøkt på humane legemer med hoften i strak posisjon. Kun én tidligere (upublisert) studie på humane legemer har undersøkt disse musklenes funksjon i andre posisjoner og funnet grunnlag for å anta at de har andre hovedfunksjoner enn utadrotasjon av hoften.
Fremdeles utføres øvelser for tøyning og styrke av de dype setemusklene på strak hofte og med hovedfokus på utadrotasjon som funksjon. Vi ønsker derfor å kartlegge de dype bekken- og hoftemusklenes bevegelsesområde, for å etablere et empirisk grunnlag for bedre fysikalske tiltak for pasienter med plager fra rygg, bekken og hofter.
Finansiering
- Stiftelsen Fondet for fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge
- Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter
Samarbeid
Knut Rekdahl, Mekanisk verksted, Institutt for medisinske basalfag, UiO.
Verktøy
- Bekken-hofte-preparatene vil monteres i et spesialkonstruert apparat som fikserer bekkenet og muliggjør statisk innstilling av hofteleddet i tre plan.
- Muskellengdene vil måles utenfor lårbeinet ved hjelp av en digital skyvelære. Det vil si, måles på uelastiske tråder festet i muskelutspring, trukket langs musklene og ut gjennom huller i festesener og bein.
- Posisjoner eller leddvinkler vil bestemmes med et såkalt treghets- og magnetisk målesystem (IMMS, fra Xsens). Estimering av leddvinkler vil gjøres med en gradeskive fiksert på spesialapparatet og med et håndholdt leddmålerapparat.
Publikasjoner
Vaarbakken K, Steen H, Samuelsen G, Dahl HA, Leergaard TB, Nordsletten L, Stuge B. Lengths of the external hip rotators in mobilized cadavers indicate the quadriceps coxae as a primary abductor and extensor of the flexed hip. Clin Biomech (2014), DOI 10.1016/j.clinbiomech.2014.05.011 (in press)
Start - slutt
Mars 2012 - mai 2013