Om prosjektet
Kardiovaskulær sykdom (CVD) er den vanligste dødsårsaken på verdensbasis og står for omtrent 31% av alle dødsfall.
Inntak av mettet fett øker LDL-kolesterolet i blodet, og LDL-kolesterol er blant de viktigste risikofaktor for CVD. Fett i melk består av omtrent 65% mettede fettsyrer, som gjør at meieriprodukter bidrar med 42% av det totale inntaket av mettet fett i Norge.
Meieriprodukter er en heterogen matvaregruppe med store forskjeller i næringsstoff sammensetning og noen er også fermenterte. Intervensjonsstudier har vist at inntak av smør øker LDL-kolesterolet i blodet. Kliniske studier med ost har i midlertid ikke bekreftet den effekten man ser med smør, og det har heller ikke studier som bruker melk, uavhengig av fettinnhold.
Videre er det ikke enighet i de epidemiologiske dataene om meieriprodukter øker risiko for CVD og dødelighet. Noen studier viser til en assosiasjon mellom høyt inntak av melk og økt risiko for dødelighet, mens flere studier har vist en reduksjon av risiko for CVD ved inntak av fermenterte meieriprodukter, som ost og yoghurt. Ikke-fastende triglyseridnivåer (TG) er en signifikant risikofaktor for koronar hjertesykdom. Da de fleste spiser flere ganger om dagen, er man den største delen av dagen i den postprandiale fasen.
Hvordan ulike meieriprodukter påvirker den postprandiale lipidprofilen er derfor et forskningsområde av stor relevans og vil ha betydning for vår forståelse av inntak av meieriprodukter og risiko for CVD.
Mål
- Vi ønsker å studere om måltider med forskjellige meieriprodukter med samme fettsyresammensetning og fettmengde har ulik effekt på lipider og inflammasjon etter et måltid (i den postprandiale perioden).
Finansiering
Prosjektet er finansiert som et innovasjonsprosjekt med næringslivet via NFR og TINE. I tillegg har studien fått støtte av Universitetet i Oslo og Thone-Holst stiftelsen.
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom UiO og TINE.