Om prosjektet
Det overordnede målet med dette prosjektet var å identifisere effektive strategier og verktøy for å øke implementeringen av den nasjonal faglige retningslinjen for mat og måltider i skolen i barneskoler og SFO.
For å oppnå dette målet ble det gjennomført tre delstudier om retningslinjeimplementering, hvor de to første deltstudiene var formative for den tredje delstudien. Implementeringsvitenskap er det teoretiske fundamentet for prosjektet.
Kunnskapen som er generert i prosjektet vil bli brukt til å styrke fremtidig arbeid med å implementere retningslinjen på landsbasis, og den vil også brukes i annet retningslinjearbeid som Helsedirektoratet er ansvarlig for.
Mål
De spesifikke forskningsmålene var:
- Å utvikle valide og reliable spørreskjemaer for å måle etterlevelse av retningslinjen i barneskole og SFO.
- Å undersøke påvirkningsfaktorer for måltidspraksis i barneskole og SFO.
- Å utvikle og teste en implementeringsintervensjon for å øke skolenes etterlevelse av retningslinjen.
Resultater
- De kognitive intervjuene førte til forbedret relevans, ordlyd og brukervennlighet av spørreskjemaene for å måle etterlevelse av rettningslinjen, noe som sannsynligvis økte innholdsvaliditeten. I den påfølgende test-reteststudien fikk de fleste svarene en Cohens kappa verdi for reliabilitet tilsvarende «god» eller «veldig god»; >80% av svarene viste et prosentvis samsvar på ≥70%, og begge skjemaenes indeksskår for etterlevelse oppnådde en intraklasse-korrelasjonskoeffisient (for absolutt samsvar) (ICCA)>0,80.
- Ved hjelp av "Multilevel Quality Implementation Framework" (MQIF) identifiserte den kvalitative studien flere faktorer som påvirker implementering av retningslinjen, på makro-, skole- og individnivå, hvorav noen var gjensidig avhengige. Viktige barrierer var blant annet et svakt mandat fra nasjonale myndigheter til å prioritere arbeid med skolemåltider, svakt lederskap knyttet til skolemåltid blant rektorer og manglende kultur for måltidspraksis på skolen blant lærere. Diskusjoner om måltidspraksis blant skolens ansatte fremmet forbedringsarbeid på skolenivå.
- Evalueringen av den 6-måneder lange implementeringsintervensjonen viste en signifikant forskjell (P = 0,003) på 4 prosentpoeng i endringsskår mellom gruppene etter justering for etterlevelse før intervensjonen. Effekten var ikke assosiert med skolenes sosioøkonomiske profil. Skolenes gjennomføring av intervensjonen ble målt som god, og organisatorisk støtte fra skolens rektor var dimensjonen som var sterkest korrelert med økt etterlevelse av retningslinjen etter intervensjonen.
Bakgrunn
Norske kommuners ansvar for å arbeide systematisk for å fremme og beskytte befolkningens helse er nedfelt i folkehelseloven. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen er forankret i dette lovverket og har som mål å sikre gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet. Nasjonale kartlegginger har vist at implementeringen er svak på noen områder og at kjennskap til retningslinjen er lav blant rektorer og ledere i skolefritidsordningen (SFO). Det er ikke utviklet verktøy for å måle etterlevelse av retningslinjen. Det foreligger lite kunnskap om hva som hindrer og fremmer implementering og hvilke strategier som er effektive for å øke implementeringen.
Finansiering
Norges forskningsråd og Helsedirektoratet
Samarbeid
Helsedirektoratet, Nasjonalt Utviklingssenter for barn og unge, Østfold fylkeskommune
Start og slutt
2016-2022