UiO-forskere jubler - kommer på viktig veikart for infrastrukturer

Den europeiske infrastrukturen for nevroforskning, EBRAINS, kommer på veikartet til European Strategy Forum on Research Infrastructures. Det gir tilgang på midler i 10 til 20 år framover.

Bildet viser en mann med briller som smiler

Professor Jan Bjaalie og hans team lager en plattform for deling og integrering av data fra hjerneforskning. Foto: Studio Wangberg

– Jeg er stolt av at vi får ESFRI-status. Det er en anerkjennelse av arbeidet som er gjort over mange år, sier professor Jan Bjaalie ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo.

Han og hans team har lenge vært sentrale i EU Human Brain Project, prosjektet som bygger EBRAINS-infrastrukturen. Internasjonale forskningsinfrastrukturer som kommer på veikartet til ESFRI får tilgang på ekstra forskningsmidler i 10 til 20 år. Det gir muligheter til å få oppdatert, videreutviklet og utvidet det som er utviklet. 

ESFRI er The European Strategy Forum on Research Infrastructures.

Deler hjerneforskning


Bjaalie har vært ansvarlig for den europeiske EBRAINS-infrastrukturutviklingen, og leder også EBRAINS Data and Knowledge Services.

Teamet lager en plattform for deling og integrering av data fra hjerneforskning, EBRAINS Data and Knowledge Services. De samler inn, koordinerer og hjelper til med å gjøre forskningsdata gjenfinnbare, tilgjengelige og sammenliknbare. Til nå har mer enn 1100 forskere bidratt med data.

Bjaalie og hans team hadde egentlig bare midler til å drive i to år til. 
– Neste trinn blir å komme på det nasjonale veikartet for infrastrukturer. Vi kan få inkludert data fra enda flere forskere og jobbe videre med å koble disse til simuleringsverktøy og super computing – masseanalyse av dataene, sier Bjaalie.
I Norge samarbeider teamet med forskere og infrastrukturutviklere ved NMBU om dette.

Et forskningsflaggskip


HBP er et av de største prosjektene i Horizon 2020 og er en av EUs to såkalte forskningsflaggskip. HBP har hatt EU-finansiering en tiårsperiode, 2013 – 2023, for et omfattende forskningsprogram og infrastrukturutvikling.

– Det har dermed vært et av de største EU-prosjektene Norge har medvirket i, sier Bjaalie. 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 1. juli 2021 11:58 - Sist endret 1. juli 2021 18:29