I sin nye bok «Hvem er du?» skriver Marit Rasmussen at mye tyder på at gener i stor grad påvirker personligheten vår. Miljø har ikke så mye å si som tidligere antatt. En studie indikerer sogar at frykt kan gå i arv.
– Mus fikk kjenne lukt av mandler, samtidig som de fikk støt på poten. Etter hvert assosierte de mandellukt med smerter. Så fulgte forskerne opp avkommene til musene. De ble redde når de kjente mandellukt, uten at de var blitt utsatt for smerte. De hadde heller ikke kjent mandellukt før, forteller Rasmussen.
Hun viser også til barn og barnebarn av personer som opplevde hungersnød under andre verdenskrig. Studier tydet på at flere av dem fikk økt risiko for å utvikle diabetes og overvekt, trolig fordi forfedrene hadde hatt kroppen på sparebluss
– Ting som vi tidligere har trodd bare var påvirket av miljø, kan være arv sammen med miljø, sier hun.
Går kriminalitet i arv?
Marit Rasmussen er stipendiat på avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og jobber ukentlig med DNA hentet ut fra celler. Hun og medforfatter May-Britt Five syntes det manglet en lettfattelig bok om hva genene har å si. Boka «Hvem er du?» handler ikke bare om fysiske ting som hårfarge og høyde, men også hvor mye genene styrer personligheten vår og hvilke sykdommer vi kan få.
– Jeg ble under arbeidet med boka overrasket over hvor mye arv har å si, på områder der jeg trodde miljø veide mest, sier hun.
En spennende diskusjon er om kriminalitet også kan «ses» i arvematerialet.
– En variant av et gen settes i sammenheng med økt risikotaking, impulsivitet, gambling og aggresivitet. Noen forskere tror at denne tilbøyeligheten kan føre til kriminalitet. Da blir jo spørsmålet i så fall om disse personene burde få strafferabatt? spør stipendiaten.
Tester for risiko påvirker andre
Noen tar DNA-tester hvor de avdekker risiko for sykdom, som Alzheimer.
– Da må du reflektere over at du også tester på vegne av andre. Dine søsken og kanskje andre slektninger vil være omfattet av den samme risikoen. Det kan også påvirke livskvaliteten din om du får vite at du har økt risiko, uten at økt risiko er ensbetydende med at du utvikler sykdommen, sier hun.
Faren var en annen
Rasmussen er opptatt av de etiske sidene nå som det er blitt enklere og vanligere å teste sitt DNA. Stipendiaten fikk litt av en opplevelse da hun selv skulle ta en av de DNA-testene de tilbyr på nett. Svaret ble lagt inn i en database hvor hun fikk treff på andre hun hadde noe genetisk til felles med.
– Det kom opp en for meg ukjent person som jeg hadde så mye til felles med at hun kunne være min halvsøster. Jeg fikk kontakt med henne, og vi prøvde å nøste opp i det, forteller hun.
Det viste seg at det hadde vært en misforståelse om hvem faren til denne andre kvinnen var, og kvinnen viste seg å være hennes kusine.
– Etter 32 år har hun fått en ny familie, og det endte lykkelig. Hadde jeg ikke tatt den testen, ville hun ikke visst noe. Men det er ikke gitt at det som avdekkes gjennom slike DNA-tester, ender i noe positivt, avslutter Rasmussen.