Får 9 millioner til å forske på nerveceller i hjernestammen

Grupper av nerveceller i hjernestammen hjelper deg både med å puste, bevege deg og styre temperaturen. Professor Joel Glover har fått over 9 millioner kroner til å forske på nervecellene. 

Bildet viser en mann med grått hår og briller

Professor Joel Glover forteller at når det gjelder vitale funksjoner, er hjernestammen den delen av hjernen vi har minst råd til å tape.

– Tildelingen betyr enormt mye. Jeg kan endelig gå løs på et prosjekt som berører et sentralt spørsmål innen mitt forskningsfelt, sier en glad professor Joel Glover ved Avdeling for molekylærmedisin på Institutt for medisinske basalfag.

Hjernestammen er tettpakket med kretser av nerveceller som kontrollerer en lang rekke funksjoner som er livsviktige for oss. De er involvert i pust, hjertet og blodårenes funksjoner, regulering av temperatur og smerte, og i kontrollen av hormoner. 

– Når det gjelder vitale funksjoner, er hjernestammen den delen av hjernen vi har minst råd til å tape. Men hvilke nervecellegrupper styrer disse ulike funksjonene, og hvordan? sier professoren. 

Ser på hvordan nervecellene i hjernestammen projiserer til ryggmargen

Med FRIPRO-tildelingen på 9,6 millioner kroner fra Forskningsrådet håper han å kaste nytt lys over hvordan nervecellene i hjernestammen projiserer til ryggmargen.

– Man har lenge kjent til ulike baner fra hjernestammen til ryggmargen, og en del nervecellekjerner som er knyttet til bestemte funksjoner. Mangfoldet regnes allikevel for å være mye større - man har estimert at det finnes over 100 forskjellige nervecellegrupper, sier han.  

Glover er lettet over at forskningsgruppen hans får fortsette, etter å ha vært på vaklende grunn rent økonomisk. Dette kan nok flere kjenne seg igjen i, understreker han. Dette var fjerde forsøk på å få tildeling. 
– At søknaden til slutt gikk gjennom er bare helt fantastisk. Og viser at man må ikke gi opp tross motgang! sier han.

Vil se på forskjeller i genuttrykk

I dette prosjektet skal Glover og teamet kjøre "single cell transcriptomics" og "spatial transcriptomics" på alle nerveceller i hjernestammen som projiserer til ryggmargen. Dette vil vise dem forskjeller i genuttrykk og definere molekylære "signaturer" og anatomiske "adresser" på de ulike nervecellegrupper. 

Dette vil også åpne muligheter til å lage transgene mus og virus-vektorer som kan brukes til å manipulere de ulike nervecellegruppene fysiologisk hver for seg, og derved gi ny innsikt i hvordan de fungerer. 
 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 9. sep. 2022 11:21 - Sist endret 9. sep. 2022 11:25