Vi blir stadig bedre til å behandle kreftsykdommer. Likevel er det i dag flere som får kreft, lever med kreft og dør av kreft enn noensinne.
– Kan det være noe grunnleggende feil med hvordan vi forstår problemet? spør Breivik. Han kom nylig ut med boka «Løsningen på kreftgåten». Til daglig er han forsker og avdelingsleder ved Avdeling for atferdsmedisin ved Institutt for medisinske basalfag på UiO.
Breiviks poengterer at kroppen vår er utviklet gjennom evolusjon for å føre genene videre til neste generasjon, ikke for at vi skal leve så lenge som mulig.
– Når barna våre kan klare seg selv, er vi i biologisk forstand overflødig, og kroppen er programmert til å gå i oppløsning. Cellene i kroppen har i prinsippet to alternativer: Å dø av alderdom eller å utvikle seg til kreft, sier han.
– Uansett betyr det før eller siden slutten på menneskelivet. Vi er blomster som visner om høsten, mens livet som helhet føres videre med kjønnscellene.
Prøver å kurere selve døden
Breivik mener at kreft må forstås i lys av evolusjonen og at kreftutvikling er en naturlig konsekvens av hvordan kroppen er konstruert. Kreftutvikling øker med alderen, og moderne kreftforskning handler om å forsøke å motvirke selve aldringsprosessen.
– Forskningen og pengene rettes i økende grad mot å kurere selve døden, sier han.
I boka skriver han om hvordan kreftgåten er et sammensatt problem som omfatter både naturvitenskap, samfunnsøkonomi, etikk og psykologi. Han trekker linjer til utviklingen innen i bioteknologi og kunstig intelligens, og forklarer hvorfor han mener kreftforskning innebærer en eksistensiell utfordring som vi alle bør være opptatt av.
Å bli kvitt kreft kan by på store etiske problemer
– Vi hører hele tiden at forskerne jobber med å finne en «kur» for kreft, og «kampen mot kreft» har en sterk posisjon i samfunnet. Kamptanken gir håp og mobiliserer folk, men vi kan ikke behandle oss bort fra kreftproblemet. Poenget er ikke å ta håpet fra noen, men kreftgåten er et mye større og viktigere problem enn å kurere en sykdom, sier Breivik.
Nå er vi inne på bioteknologi, stamceller, kloning, såkalt regenerativ medisin og kunstig intelligens.
– Om vi virkelig skal bli kvitt kreft må vi finne andre måter å fornye kroppen på, uten å gå veien om å lage nye barn. Det handler i ytterste konsekvens om slutten på menneskeheten slik vi kjenner den, skisserer Breivik.