Mantraet har i mange år vært å spise mindre og bevege seg mer, for å gå ned i vekt. Likevel blir stadig flere i Norge regnet som overvektige – regimet feiler altså i praksis.
Harvard-professor David Ludwig gjester Institutt for medisinske basalfag 11. oktober for å snakke om modellen han mener forklarer og løser fedme-problemet; karbohydrat-insulin-modellen. Professoren sier at når vi spiser mye karbohydrater, får det blodsukkeret til å øke raskt. Kroppen reagerer med å skille ut insulin.
Når det blir mye insulin, trekkes blodsukkeret ut av blodårene. Kroppen påvirkes til å lagre energi som fett i fettcellene isteden, mener Ludwig. Han mener at folk så kommer inn i en ond sirkel, hvor de spiser mer for å dekke opp blodsukkeret. Derfor bør de heller kjøre lavkarbo-diett.
En moderne Fedon Lindbergh
Ludwig omtales av flere på IMB som en slags moderne Fedon Lindberg. Lindberg tok på begynnelsen av 2000-tallet til orde for at nordmenn burde spise mindre karbohydrater, og kutte ned på brød, poteter og pasta.
Kritikken mot Harvard-professoren går blant annet på at modellen hans er for ensidig opptatt av karbohydrater og insulin.
– Det er mer komplekst enn det. Karbohydrater i seg selv øker ikke vekta. I samfunn hvor folk spiser mye karbohydrater, som for eksempel Japan, veier de ikke mer i gjennomsnitt, sier professor Kjetil Retterstøl ved Avdeling for ernæringsvitenskap.
Har mange verktøy for å gå ned i vekt
Han sier at karbohydrater og insulin er en del av bildet, men ikke hele.
– Vi vet mye om hva som virker om folk vil ned i vekt, og har mange verktøy i verktøykassa – men folk klarer ikke å bruke dem over tid, understreker Retterstøl.
Førsteamanuensis Frode A. Norheim viser også til at lavkarbo-dietten nok kan få flere ned i vekt. Men som folkehelsetiltak virker det ikke, mener han.
På seminaret 11. oktober 2022 kl. 12 kan du høre innlegget til Ludwig. Etterpå er det paneldebatt med ham, professor Jøran Hjelmesæth og Norheim. Seminaret holdes på Runde auditorium på Domus Medica.