Spurkland gir deg 200 minutter om kroppens evige kamp for å overleve

Arvestoffet er livets mening. Og hva kan du gjøre for å hjelpe immunforsvaret med å holde deg frisk nok? 22. januar får du høre mye om dette fra Anne Spurkland.

Bildet viser en kvinne i labfrakk som jobber i et laboratorium

Professor Anne Spurkland ved Institutt for medisinske basalfag har flere eksempler på folks personlige erfaringer med immunforsvaret. Hva har de opplevd, og hvorfor har det blitt akkurat sånn? (Foto: Mona Mehus, UiO)

Immunolog Anne Spurkland har et Excelark hvor mediehenvendelsene under pandemien er loggført. Det arket er i kategori «enormt» etter alle spørsmålene om vaksiner, smitte og sykdom av koronaviruset. 


Aarebrot-forelesningen

  • Søndag 22. januar 2023 fra kl. 18 – 21.30
  • Lenke til streaming legges ut på denne nettsiden
  • Holdes i Universitets-aulaen i Bergen

Nå hedres professoren med å få holde Aarebrotforelesningen 2023 ved Universitetet i Bergen. Søndag 22. januar skal hun i hele 200 minutter dele av kunnskapen og rådene sine om immunforsvaret, både til salen og via streaming.

Cellene har et alarmsystem

– Visste du at det kan være bra å holde seg litt under kalorinivået du trenger? Eller at du bør spise brokkoli? Eller at cellene har et alarmsystem, så de ikke de går til grunne, spør professoren ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

Immunologen kommer med smakebiter på rad og rekke. Dette blir den lengste forelesningen hun har holdt noen gang, og hun har derfor lest en bok om «TED-talks». Her er budskapet blant annet at du bør maks ha tre poeng på et 18 minutter langt innlegg. På 200 minutter, med pauser, skulle det derfor være mulig å få inn 27 poeng.

– Folk får ikke med seg 27 poeng, så jeg bygger foredraget opp rundt tre hovedbudskap: 

  • Arvestoffet er livets mening, biologisk sett 
  • Hvordan immunforsvaret er rigget for å få genene videre 
  • Hva du selv kan gjøre for å bistå immunforsvaret

Vi lever tre ganger lenger enn vi strengt tatt trenger

Spurkland understreker at poenget med livet er at arvestoffet skal føres videre til neste generasjon – og det er der immunforsvaret kommer inn. 

– Immunforsvaret har ingen ambisjoner om å gjøre deg superfrisk, det skal bare holde deg «frisk nok» til å videreføre genene. Samtidig lever vi tre ganger lenger enn vi strengt tatt trenger for dette formålet, og det gjelder bare mennesker og hvaler. Det skal jeg si litt om, forteller hun. 

Professoren vil dele av kunnskapen om hvordan immunforsvaret er bygget opp. Det deles blant annet inn i medfødt og tilpasset immunforsvar.

Personlige erfaringer med immunforsvaret

Den neste delen går på hvordan immunforsvaret er rigget for å sikre at kroppen kan få arvestoffet videre. Det inkluderer hvordan immunforsvaret oppdager trusler og hvordan immunforsvaret kan helbrede kroppen når den blir skadet.

– Jeg skal blant annet tegne mens jeg snakker. Det er lettere å snakke om immunceller når man har tegnet dem på tavlen. Mange av cellene i immunforsvaret er unike, og de trenger å ha et samspill der de har direkte kontakt med hverandre. Men hvordan finner de fram til hverandre? Og hvordan oppdager de noe som skjer et annet sted? Jeg kommer med eksempler på hvordan dette foregår, sier professoren.

Spurkland vil også ha med noen eksempler på folks personlige erfaringer med immunforsvaret. Hva har folk opplevd, og hvorfor har det blitt akkurat sånn?

Den siste delen går på hva som begrenser immunforsvaret og hva du selv kan bidra med. 

Vi vet mye mer om immunforsvaret nå enn tidligere

Immunologen har forsket på dette fagfeltet i 40 år. Hun mener vi er på et helt annet sted nå.

– Jeg synes vi nå forstår mer helthetlig, og på en mer sammenhengende måte, hvordan ting fungerer, helt ned på molekylnivå. Om du ser på tildelingene av Nobelprisen i medisin, ser du hvordan immunologers oppdagelser har vært viktige på mange fronter.

 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 11. jan. 2023 10:48 - Sist endret 2. mars 2023 14:17