Om du får urinveisinfeksjon eller infeksjon i blodbane, er det oftest bakterien E.coli som er synderen. Den er derfor en hyppig årsak til at det brukes antibiotika. Det skumle er at flere varianter av bakterien står imot en eller flere typer antibiotika.
Professor Jukka Corander på Avdeling for biostatistikk på Institutt for medisinske basalfag på UiO har lenge forsket på antibiotikaresistens. Nå har han fått den gledelige nyheten om at Det europeiske forskningsrådet (ERC) har tildelt ham ERC Advanced grant på 2,5 millioner euro, eller 28 millioner kroner.
– Jeg ble overrasket og veldig glad. Denne finansieringen betyr mye, det gjør det mulig for gruppa mi å fortsette med banebrytende forskning innen bakteriegenomikk og infeksjoner. Dette kan også bane vei for at yngre forskere i gruppa mi kan lande egne ERC-prosjekt framover, sier professoren.
Corander skriver historie med tre store individuelle ERC-grants
Prodekan for forsknings og innovasjon ved Det medisinske fakultet Jan Bjaalie gratulerer så mye.
– Her skriver vi et stykke historie. Corander har nå for tredje gang landet et stort individuelt ERC-grant – noe ingen forsker ved Det medisinske fakultet tidligere har gjort. Dette er en helt ekstraordinær bragd; bare én annen UiO-forsker har lykkes med det samme. Vi sender våre varmeste gratulasjoner til ham, og til forskningsmiljøet ved Avdeling for biostatistikk, sier Bjaalie.
Også instituttleder Philippe Collas på IMB gratulerer, og viser til at antibiotikaresistens er en av de største truslene mot folkehelsa framover.
– Vi er stolte over denne tildelingen til professor Jukka Corander og hans forskningsmiljø, som gjør en stor innsats for å bøte på dette problemet, sier Collas.
Skal forske på spesifikke elementer i arvestoffet til bakteriene
Corander forteller at nye varianter av E.coli stadig dukker opp, og begynner å spre seg raskt blant mennesker.
– Vi vet ikke så mye om hvorfor vi ser disse mønstrene, hvordan de oppstår og vedvarer.
Professoren og forskningsgruppa hans skal forske på noen spesifikke gener hos E. coli.
– Vi lurer på om disse genene forsterker de grunnleggende egenskapene som styres av kjerne-arvestoffet i bakterien, det vil si de genene som alle E.coli har felles. Overlever og dominerer visse genetiske varianter fordi de har en bestemt kombinasjon av kjernegenom og de spesifikke genene? sier Corander.
I det nye prosjektet ACES skal forskerne bruke både den seneste DNA-sekvenseringsteknologien, avansert dataanalyse og simuleringsmodeller. De jobber sammen med forskere fra Oslo universitetssykehus i et felles senter, Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology (OCBE).
Viktig å finne løsninger mot antibiotikaresistens
Forskerne skal også jobbe med å finne metoder for å forutsi hva som skjer i bakteriepopulasjoner når vi innfører nye antibiotika, probiotika eller vaksiner. Tanken er at dette skal hjelpe med å lage smartere strategier for å bekjempe antibiotikaresistens hos E.coli, og i framtiden også hos andre bakterier.
Professoren understreker hvor viktig det er å finne løsninger mot den store helseutfordringen antibiotikaresistens utgjør, og at det haster.
– Vi har i tidligere studier sett en alarmerende mengde antibiotikaresistente bakterier. Får vi ikke gjort noe med det, risikerer vi å stå uten noen behandling mot alvorlige infeksjoner i framtiden. Men det er like viktig å forstå hvorfor enkelte suksessrike E.coli-varianter ikke har blitt mer antibiotikaresistente over tid. Akkurat dette skal ACES gi svar på.