Trial lecture - time and place
Title: "The impact of the gluten-free diet and the low FODMAP diet on the gut microbiota". August 27th 2018 10:15, Store auditorium Domus Odontologica. Add to calendar
Adjudication committee
- 1. opponent: Professor Kevin Whelan, King's College London, United Kingdom
- 2. opponent: Senior scientist Stine Størsrud, Gøteborgs universitet, Sweden
- Committee leader: Associate professor Anne-Marie Aas, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Chair of defence
- Professor Bjørn Steen Skålhegg, Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Supervisors
- Professor Knut Lundin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Summary (in Norwegian)
Personer med selvrapportert glutensensitivitet uten cøliaki spiser glutenfritt for å lindre mageproblemer, men mye tyder på at det ikke er gluten som er årsaken til plagene.
I avhandlingen Non-coeliac gluten sensitivity and coeliac disease – dietary and diagnostic aspects har Gry Skodje og medarbeidere vist at fruktaner, en type karbohydrat, sannsynligvis er årsaken til symptomene ved selvrapportert glutensensitivitet. De ga studiedeltakere müslibarer som var tilsatt gluten, fruktan eller ingenting (placebo) i tilfeldig og ukjent rekkefølge. Fruktan-müslibaren ga mest symptomer.
Cøliaki skyldes unormal immunrespons på gluten som medfører tarmskade. Sykdommen påvises med blodprøver og vevsprøve av tarmen. Selvrapportert glutensensitivitet uten cøliaki er vanskelig å påvise. Objektiv utredningsmetode mangler fordi sykdomsmekanismen er ukjent.
Forskningsgruppen undersøkte den glutenfrie dietten i disse to gruppene og fant at de selvrapportert glutensensitive overholder dietten like strengt som cøliakere selv om de ikke får opplæring i dietten.
Videre fant de at hveteprovokasjon ved glutensensitivitet medførte overdiagnostisering. Gullstandarden for å påvise matvarereaksjoner er dobbeltblindet placebokontrollert provokasjon. Ved å benytte denne metoden med gluten gjemt i müslibarer, viste det seg imidlertid at mange reagerte på placebo. De færreste reagerte på gluten.
De samme glutenholdige muslibarene medførte tarmskade hos cøliakere, men ikke nok til at man kan bruke testen diagnostisk. Imidlertid kan en blodprøve med såkalt tetramertest avdekke glutenspesifikke T-celler i blodet hos en cøliaker etter bare 6 dagers glutenprovokasjon. Metoden er sensitiv og mindre krevende for å bekrefte eller utelukke cøliaki hos personer som allerede spiser glutenfritt.
Hovedbudskapet er at selvrapportert glutensensitive overholder glutenfri diett like strengt som cøliakere, men mest sannsynlig er det fruktaner som gir reaksjoner. Man foreslår at denne tilstanden heller bør håndteres som en variant av irritabel tarmsyndrom.