Kunsten å vekke en celle

Immunsystemet beskytter oss mot all verdens ytre og indre trusler, som bakterier, virus, parasitter og kreftceller. Men med så stor allsidighet øker også sannsynligheten for feilskjær.  

Når kvalitetskontrollen svikter

Innimellom alle de nyttige immuncellene dukker det opp noen som kan angripe kroppens egne friske celler. De dreper eller skader de kroppsegne cellene, og vi utvikler det som heter autoimmun sykdom.

I gruppen av autoimmune sykdommer finner vi vanlige og velkjente tilstander som leddgikt, type I diabetes og multippel sklerose.

For at vi skal unngå disse sykdommene settes de skadelige immuncellene ut av spill. Immunceller som gjenkjenner eget vev blir drept eller lagt i dyp dvale, som i en tornerosesøvn. Det er disse tornerosecellene som har vært i fokus for forskerne ved Senter for immunregulering (CIR).

Hvis tornerosesøvnen feiler risikerer vi autoimmun sykdom. Immunceller som slipper unna ser nemlig ikke forskjell på venn og fiende, og de angriper eget vev som var det en reell trussel.    P. Szodoray

Et stort ubesvart spørsmål

Forskere verden over har lenge lurt på hva skjer i det avgjørende øyeblikket der kvalitetskontrollen feiler? Selv om vi vet en god del om autoimmune sykdommer er hendelsene i det sykdommen oppstår stort sett ukjent terreng. Hvilke mekanismer er i sving da? 

Det er disse hvite områdene på kartet CIR-forskerne nå har begynt å tegne inn på kartet.

Å vekke en uønsket Tornerose

Forskerne Peter Szodoray og Britt Nakken ved CIR har ledet arbeidet. De har undersøkt om svaret ligger i samarbeidet mellom T- og B-celler, de to mest sentrale aktørene i en immunrespons. B-celler har en viktig rolle i nesten alle autoimmune sykdommer, og forskerne ved CIR har sett på de B-cellene som har blitt lagt i tornerosesøvn.

– Disse har tidligere blitt stoppet i kvalitetskontrollen, sier Szodoray – og de kan ikke delta i immunresponser. Men hva om de skulle bli vekket opp fra tornerosesøvnen sin?

Et kyss fra en T celle

For at normale B-celler skal bli aktive må de få hjelp av T-celler. B-celler i tornerosesøvn derimot får ikke slik hjelp. Ikke hos friske mennesker. Hvis alt har gått som det skal har nemlig de relevante T-cellene blitt fjernet. I tillegg skal det temmelig mye til for å vekke dem.

Et uønsket kyss

Szodoray og Nakken har sett på hvilke signaler som likevel kan vekke B-celler som ligger i dvale. Hvilke signaler forårsaker ny aktivitet som bidrar til autoimmun sykdom? 

– Vi fant at hvis disse cellene likevel får hjelp fra T-celler så kan de bli aktive igjen, sier Szodoray. 

Undersøkt hos lupuspasienter

– Vi ville gjerne vite om dette er relevant i faktisk autoimmun sykdom, forsetter Szodoray. – Vi sammenlignet derfor torneroseceller fra friske personer med celler fra lupuspasienter.

Lupus er en bindevevssykdom som kan involvere hud, ledd, nyrer, nervesystemet, hjertet, lunger og blodceller.

– Vi fant at i disse pasientene er tornerosecellene mye lettere å vekke til live. De trenger ikke så sterke aktiverende signaler som tilsvarende celler fra friske personer, forklarer Szodoray.

Etter vekking kan de tidligere tornerosecellene produsere antistoffer. Dette proteinet brukes vanligvis i jakten på bakterier og virus, men antistoffer fra torneroseceller kan angripe eget vev. Dermed er faren for autoimmunitet et faktum.

Nyttige nøkkelmolekyler

Underveis i jakten på signaler og prosesser har CIR-forskerne kommet over nøkkelmolekyler som kan få praktisk nytte i fremtiden.

Det mest sentrale heter CD45. CD45 har lav aktivitet i torneroseceller. CIR-forskerne har vist at aktiviteten øker i disse cellene dersom de får T-cellehjelp. I fremtiden kan kanskje dette benyttes i diagnostisering av pasienter med autoimmune sykdommer, og kanskje for å oppdage personer med høy risiko for å utvikle autoimmun sykdom. Tanken er at man ved å måle økt CD45 aktivitet kan få en indikasjon på autoimmunitet eller risiko for autoimmunitet.

Szodoray og Nakken vil gjerne se mer på dette. De planlegger videre studier på pasienter med udifferensiert bindevevssykdom (UCTD) som antas å være en forløper til lupus. De skal se på CD45-aktiviteten i torneroseceller fra denne pasientgruppen, og på om det er sammenheng mellom økt CD45-aktivitet og økt risiko for å utvikle lupus.

– Vi ser også for seg en mulighet for fremtidig behandling. Dette kan for eksempel være ved hjelp av et spesialdesignet målstyrt medikament som oppsøker CD45 på torneroseceller og demper aktiviteten, forteller Szodoray.  

Ikke bare lupus

Siden B-celler er sentrale i svært mange autoimmune sykdommer kan funnene komme til nytte for en hel rekke sykdommer.

– Jeg er helt overbevist om at torneroseceller som sover for lett er tilstede i flere autoimmune sykdommer der B-celler har sentrale roller, avslutter Szodoray. – det er ikke bare i lupus.

Les artikkelen i Journal of Allergy and Clinical Immunology.