Hormoner blir ofte forbundet med kjønnsdrifter i dagligtalen. Premenstruelle damer, menn fylt av testosteron. For ikke å snakke om de stakkars tenåringene, når «hormonene raser i kroppen».
Det mange ikke tenker over er at hormonene også styrer kroppsvekt, regulerer sult og metthetsfølelse, sørger for at vann og saltbalansen i kroppen er rett, og at immunforsvaret fungerer som det skal. Det er ikke bare dumt at hormonene raser i kroppen.
Nasjonal veileder
Hormoner er livsviktige, og at de kan føre til litt ubalanse er noe vi må leve med. Men når blir ubalansen så stor at det defineres som sykdom?
Lege og stipendiat Kiarash Tazmini og endokrinolog Anders Palmstrøm Jørgensen har gjort det litt lettere for helsepersonell i Norge å finne ut av dette. De er redaktører for Norges første Nasjonale veileder i endokrinologi som nylig ble lansert. Med seg har de hatt mange norske endokrinologer som har skrevet om sine spesialfelt, og alt arbeidet har vært gjort på frivillig basis.
Veilederen er åpent tilgjengelig på nett, og er ment som en hjelp til helsepersonell som utreder og behandler sykdom i hormonsystemet.
Kroppens brevpostsystem
Men hva er egentlig et hormon?
– Vi kan se på hormonene som kroppens brevpost, sier Jørgensen.
Han forklarer videre:
– Det starter i hypofysen, som er en del av hjernen. Hypofysen sender signaler ut i blodbanen, som blir plukket opp av hormonproduserende organer. Organet produserer hormonet, og hormonet utfører så en oppgave.
– Til sammenligning så kan man se på nervene våre som kroppens e-postsystem. Når hjernen sender ut en nerveimpuls skjer det noe med en gang, mens via hormonsystemet tar det litt tid før signalet når mottakerorganet og man får et resultat.
Livsstil eller sykdom?
Det er ikke nødvendigvis sånn at enhver ubalanse i hormonsystemet skyldes sykdom. Hormonene våre blir også påvirket av livsstil.
– Den siste tiden har det for eksempel blitt vanlig å skylde på testosteronmangel når menn runder 40 og begynner å få litt mage og mangler energi. Men det er helt normalt at folk som lever en stressende tilværelse med lite søvn og mosjon, og mye røyk og alkohol får lavt testosteronnivå .
– I dette tilfellet er hormonet ute av balanse på grunn av en dårlig livsstil, og det er noe annet enn sykdom, påpeker Jørgensen.
Han er opptatt av at leger må skille mellom ubalanse i hormoner som skyldes livsstil, og ubalanse som skyldes sykdom.
PMS er ingen spøk
Kjønnshormonene, som ofte er «stand in» for alle hormoner i dagligtalen, blir produsert i kjønnsorganene. Østrogen og progesteron lages i eggstokkene, mens testosteronet kommer fra testiklene.
I tillegg til at østrogen og progesteron spiller en viktig rolle i å gjøre kvinnen klar til befruktning, virker disse hormonene på mange andre celler og vev i kroppen. Men det som er mest synlig i hverdagen er humørpåvirkningen som kommer i forkant av menstruasjonen: PMS. Om egget ikke blir befruktet under eggløsningen slutter kroppen å produsere progesteron og østrogen. Samtidig kommer symptomene på PMS.
– Vi vet ikke helt hva det er ved kjønnshormonene som gjør at kvinner generelt har et litt mer ustabilt humør enn menn. Men at PMS er virkelig, det er det ikke tvil om. Mange ler litt av det, men det er ikke tull. Det kan være veldig dramatisk for noen. Det finnes en svensk studie som viser en økning i selvmordshyppighet hos premenstruelle kvinner, forteller Jørgensen.
Insulin
Det er mange andre hormoner i kroppen som får ting til å skje.
Insulin har de fleste hørt om, men det er ikke alle som vet at det er et hormon. Når vi spiser karbohydrater oppfattes dette av celler i bukspyttkjertelen som begynner å lage insulin. Insulinet sørger for at sukkeret i blodet kommer inn i cellene hvor det enten forbrennes eller lagres som fett.
Helt forenklet kan vi si at insulinet fungerer som en døråpner som sørger for at sukkeret slipper inn i cellene.
Sykdommen vi oftest forbinder med insulin er diabetes, som tidligere ble kalt sukkersyke. Type 1 diabetes oppstår fordi cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin blir ødelagt. Uten insulin slipper ikke sukkeret inn i muskel- og leverceller, men hoper seg opp i blodet.
Dette fører til slapphet, vekttap, stor vannlatning og økt tørstfølelse. Ved veldig høyt blodsukker kan pasienten falle i koma.
Ved type 2 diabetes, som er koblet til livsstil, er problemet at insulinet ikke lenger fungerer godt nok som en døråpner. Dette kaller vi insulinresistens. Det starter med at kroppen forsøker å kompensere for den dårlige insulinvirkningen ved å lage mer insulin. Etter år med dette blir de insulinproduserende cellene slitne og dør. Da stiger blodsukkeret, og pasienten får symptomer.
Oppdages type 2 diabetes tidlig kan den holdes i sjakk ved å endre livsstil, men ofte må det behandles med medisiner. Type 1 diabetes må alltid behandles med medisiner.
For mye og for lite er like ille
Hormonet kortisol omtales stadig i mediene i forbindelse med livsstilsaker. Det kalles ofte stresshormon, fordi det gjør oss i stand til å takle alle typer stress og belastninger vi opplever i hverdagen. Kortisol hjelper kroppen å mobilisere når vi utsettes for farer eller ulykker.
Et annet viktig stresshormon er adrenalin, som lynraskt skilles ut i blodet når vi er truet av fare. Alt dette er knyttet til instinktene våre, som i mange tusen år har satt menneskene i stand til å reagere på fare ved å kjempe eller flykte.
For mye kortisol i blodet over tid er derimot ikke bra. Det fører til dårlig konsentrasjon og hukommelse, og nedsatt immunforsvar. Kroppen brytes ned av den konstante beredskapen, og hormonet får motsatt effekt av det som er meningen: Musklene blir svakere, vi blir benskjøre og veldig slitne.
Det er dette som skjer når vi lever i en stressende tilværelse. Skal vi tro tabloidmediene er kortisol en skikkelig syndebukk som vi helst ikke vil ha noe med å gjøre.
Men i virkeligheten ville vi heller ikke ville klart oss uten kortisol. For lite kortisol fører nemlig også til en ekstrem tretthetsfølelse.
Sykdom i hormonsystemene
Når vi stresser produserer kroppen for mye kortisol. Løsningen for å gjenvinne balansen i dette tilfellet vil være å slappe av.
Men det er ikke alltid stress er årsaken til at kroppen produserer for mye kortisol. I noen tilfeller skyldes det en godartet svulst i hypofysen som lager for mye av en substans som gir binyrene beskjed om å produsere kortisol.
Endokrinologens oppgave er da å utrede og avdekke årsaken til at kroppen produserer for mye av hormonet.
Årsaker til overproduksjon av hormoner er som oftest knyttet til godartede svulster i organene som produserer hormonene. I slike tilfeller løses stort sett problemet når man fjerner svulsten.
For lite hormoner i kroppen har oftest en annen årsak:
- Den vanligste årsaken til hormonmangel er autoimmunitet. Ved autoimmunitet kjenner ikke kroppens immunforsvar igjen sine egne celler, og begynner å angripe dem, forteller Tazmini.
Type 1 diabetes er et eksempel på dette. Her er det kroppens immunforsvar som angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Den vanligste måten å medisinere slike sykdommer i dag er jevnlig å tilføre kroppen hormonene den ikke lenger klarer å produsere selv.
Støtte til fastlegene
Det finnes et bredt spekter av sykdommer i hormonsystemene, og mange er forholdsvis sjeldne. Det er ikke nødvendigvis enkelt for fastlegene å holde oversikt over alle.
Den nypubliserte veilederen vil være et viktig bidrag til at pasienter med disse sjeldne sykdommene raskere kommer til spesialister og får rett diagnose og behandling.