På jakt etter schizofreniens opphav har forskere ved Norsk senter for mentale lidelser (NORMENT), UiO, sammenlignet genene hos neandertalere og moderne mennesker.
Bakgrunnen for studien er en teori om at schizofreni er et biprodukt av mer fordelaktige trekk som kom med utviklingen av menneskehjernen, som språk og evne til abstrakt tenkning. Jo mer avansert hjernen ble, jo større risiko for feilkoblinger som kan føre til sykdom.
- Funnene våre antyder at genetisk sårbarhet for schizofreni økte etter at neandertalerne og det moderne mennesket skilte lag som art. De støtter dermed hypotesen om at schizofreni er et biprodukt av menneskets komplekse hjerne, sier sisteforfatter av studien, professor Ole A. Andreassen.
Schizofreniens forunderlige evolusjon
Schizofreni er en psykisk lidelse som kan arte seg på mange ulike måter, men som oftest kjennetegnes ved vrangforestillinger og hallusinasjoner, også kalt psykoser. Årsaken til schizofreni er fortsatt ukjent, men forskerne vet at gener spiller en viktig rolle.
Fra et evolusjonsperspektiv kan vi helt enkelt si at gener som fører til at et individ lykkes i sitt samfunn vil føres videre. Gener som fører til at individet ikke lykkes vil forsvinne. Når det gjelder schizofreni ser imidlertid forskerne at sykdommen har hatt stor suksess hos vår art i hele vår dokumenterte historie. Dette har skjedd til tross for at personer som utvikler sykdommen ofte mister evnen til å tilpasse seg samfunnet og har lavere fruktbarhet.
Satt på spissen kan vi si at genene for schizofreni må være knyttet til det å lykkes i samfunnet.
Hvordan kan en så potensielt ødeleggende sykdom ha blitt opprettholdt gjennom titusener av år? For å forklare dette utviklet forskere på feltet en teori om at genene som gjør oss sårbare for schizofreni er nært knyttet til andre og mer positive funksjoner i hjernen. Funksjoner som fører til store fortrinn for arten, slik som språk og kreativitet.
Resultatene fra den nye studien støtter opp under denne teorien. I tillegg til å vise at schizofrenigenene er knyttet til den mest suksessfulle av de to menneskeartene, antyder studien også at området genene befinner seg i er knyttet til kognitive funksjoner, altså vår evne til å tenke og oppfatte.
På jakt etter risikogener
I studien har forskerne sammenlignet genmateriale fra pasienter med schizofreni, med genmateriale fra våre nærmeste slektninger, neandertalerne. Hensikten var å se om de kunne finne igjen de samme genene hos dem.
Resultatene viser at risikogenene for å utvikle schizofreni ligger i et område av det moderne menneskets genom som er forskjellig fra neandertalernes genom. Neandertalerne manglet rett og slett mange av genene som gjør dagens menneskeart utsatt for schizofreni. Det betyr mest sannsynlig at genene som gjør dagens mennesker sårbare for schizofreni har utviklet seg etter at menneskene og neandertalerne skilte lag.
Førsteforfatterne Saurabh Srinivasan og Francesco Bettella vant i 2015 Forskningsrådets pris for beste vitenskapelige artikkel innen psykisk helse for artikkelen. Den publiseres i Biological Psychiatry i august 2016.