English version of this page

Håp om en universell influensavaksine?

Forskere har funnet en ny måte å lage influensavaksiner på. Dette kan gi oss bredere beskyttelse mot flere influensatyper.

– Med en slik blandingsvaksine kan vi bygge opp en bred beskyttelse mot de fleste, om ikke alle, typer av influensa som kan komme i fremtiden, sier forsker Gunnveig Grødeland (t.h.) Her i laboratoriet med ph.d.-kandidat Ane Marie Anderson. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Du er forkjølet, har feber, sterk hodepine og det gjør vondt i hele kroppen. Influensaviruset har kommet inn i luftveiene dine og immunforsvaret ditt reagerer, og gjør deg syk. Den enkleste måten å forebygge influensa på er å ta en vaksine før influensasesongen starter.

Men en utfordring med dagens vaksiner er at influensavirusene vi blir smittet av, forandrer seg kontinuerlig. Vaksinene må dermed tilpasses for hvert virus.

– Dagens vaksiner er overveldende virusspesifikke. Vaksinene må derfor utvikles på nytt hvert år for å være effektive mot de ulike infeksjonene vi blir smittet av, forteller Gunnveig Grødeland, forsker ved Universitetet i Oslo.

I tillegg har vaksiner lang produksjonstid. Å utvikle en ny influensavaksine tar nemlig i gjennomsnitt 7 måneder. Det svekker effekten av vaksinen.

– Produksjonstiden gjør at vi omtrent et år i forkant av neste influensaepidemi må gjette hvilke virus som vil forårsake den neste epidemien, forteller hun.  

Nå har Grødeland og kolleger utviklet en ny måte å lage vaksiner på, som kan beskytte oss mot mange flere influensatyper samtidig.

– Med denne metoden kan vi lage influensavaksiner som beskytter mot flere influensatyper enn hva dagens vaksiner gjør, og gi oss bredere forsvar mot sykdommen. Både mot sesonginfluensa og potensielt pandemiske influensatyper som rammer svært mange, sier forskeren.

Har blandet flere ulike influensatyper

Når forskere skal utvikle en ny vaksine vil de inkludere proteinet Hemagglutinin. Det er nemlig det viktigste overflateproteinet i influensavirusene. Grødeland og kolleger har i sin forskning blandet sammen hemagglutinin fra seks forskjellige influensavirus. Så har de testet sitt nye vaksinekonsept i mus.

– Resultatet etter vaksineringen av mus, var solide immunresponser mot alle influensatypene som vaksinen inneholder, sier Grødeland.

I tillegg så forskerne at å blande flere virus i én vaksine gir beskyttelse også mot virus som de ikke inkluderte i vaksinen.

– Blandingen gjør at de delene som er felles for de mange ulike influensatypene blir ekstra synlige for immunsystemet, sier hun.

Gir oss bredere beskyttelse

Funnene til Grødeland og kolleger er viktige av flere grunner.

– Hvis vi kan inkludere flere virus i vaksinen øker vi sannsynligheten for å gjette riktig på hvilket virus som kommer neste gang, sier hun.

En annen konsekvens er at forskere nå kan inkludere potensielt pandemiske influensatyper i de vanlige vaksinene mot sesonginfluensa, og på den måten bygge opp et bredere forsvar mot influensa.

– Med en slik blandingsvaksine kan vi da bygge opp en bred beskyttelse mot de fleste, om ikke alle, typer av influensa som kan komme i fremtiden. Dette vil jo være av stor betydning spesielt om det skulle komme et uventet pandemisk utbrudd.

Ny måte å tenke vaksiner på

For noen kan influensa være som en ordentlig heftig forkjølelse. Men influensa kan gi alvorlige sykdomsutbrudd og kan for noen pasienter føre til alvorlige infeksjonssykdommer. Influensa kan også forårsake pandemier over store geografiske områder. Det er behov for å tenke nytt om vaksinestrategier.

– Det er ikke sikkert at vi har mulighet til å produsere noe særlig vaksiner om en pandemi plutselig skulle bryte ut. Det er derfor vi har vært på jakt etter konsepter for å gi bredere beskyttelse, sier Grødeland.

 

Referanse

Ane Marie Anderson m.fl. Simultaneous Targeting of Multiple Hemagglutinins to APCs for Induction of Broad Immunity against Influenza. Journal of Immunology, 2018, 200 (6) 2057-2066; DOI: https://doi.org/10.4049/jimmunol.1701088

Artikkelen er et resultat av arbeidet til forskerlinjestudent Ane Marie Anderson, sammen med Bjarne Bogen og Gunnveig Grødeland.


Kontakt

Forskergruppe

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 12. juni 2018 13:37 - Sist endret 2. mars 2020 14:34