Eldre donorer kan gi kortere kø for ny lever

I mange land er det lange ventelister for å få ny lever. Løsningen er å bruke eldre donorer, sier Trygve Thorsen i sin avhandling.

Et medisinsk team gjør klart til levertransplantasjon. Foto: Ram Gupta.

Levertransplantasjon. Foto: Ram Gupta.

Tenk deg at du nettopp har fått beskjed om at du trenger en ny lever. En operasjon kan redde livet ditt. Men ventelisten er lang og det er usikkert når du kan få en transplantasjon. Dette er realiteten for mange tusen mennesker over hele verden. 

Løsningen er eldre donorer

Portrett av Trygve Thorsen
Trygve Thorsen. Foto: Privat

En ny avhandling viser at det kan være nytt håp. Årsaken er så enkel at det nesten ikke er til å tro: Å bruke eldre donorer. Avhandlingen er skrevet av Trygve Thorsen, ph.d. ved Universitetet i Oslo og overlege og kirurg ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

– Over tid har norske leger sett at det har blitt flere og flere eldre donorer med fine leverprøver og med en lever som så helt normal ut da den ble tatt ut. For bare noen få år siden var det helt uaktuelt å bruke donorer som var eldre enn 50 år, sier Trygve Thorsen. 

I 2001 var det kun én donor på over 75 år i hele Skandinavia. Antallet eldre donorer har steget betraktelig de seneste årene. Årsaken til at donorene er blitt eldre er for det meste todelt: Færre yngre dør i trafikkulykker og flere eldre dør av hjerneblødning. I tillegg er ventelistene blitt lengre, spesielt på verdensbasis.

– I Norge er ventelistene overkommelige, forklarer Thorsen.

Gjennomsnittlig alder på leverdonorer i Norge er for tiden rundt 55 år, altså eldre enn det som før var høyeste aldersgrense. 

Aksel Foss og Trygve Thorsen under levertransplantasjon. Foto: Ram Gupta
Aksel Foss, Eva Sagflaat Sødermann og Trygve Thorsen under levertransplantasjon. Foto: Ram Gupta

Noen ganger er godt nok beste løsning

Flere og flere forskningsgrupper har publisert studier med tall som viser at det er gode resultater for pasienter som har fått lever fra eldre donorer. Likevel blir eldre donorer utnyttet for dårlig, spesielt i USA hvor ventelistene er lange.

– Vi kan ikke si at lever fra eldre donorer er like bra som hos enn 20-åring, men i en situasjon med mangel på organer må vi fokusere på hva som er godt nok. Og er du i en situasjon hvor ett alternativ er å ikke få en ny lever i det hele tatt vil dette være en god løsning, sier overlege Trygve Thorsen.

Flere lidelser årsak til transplantasjon

Hvem er det så som trenger en ny lever?

– Dette kan variere noe utfra hvor i verden du er, men på verdensbasis er de vanligste årsakene alkoholisk leversykdom, virusinfeksjoner, såkalte hepatitter eller fedme. I Norden er de vanligste årsakene leverkreft, primær skleroserende kolangitt - en autoimmun sykdom som det forekommer mer av i Norden enn i resten av verden, og alkoholisme, sier han.

Gammel lever tas ut av Trygve Thorsen (th), Aksel Foss ser på. Foto: Ram Gupta
Gammel lever tas ut av Trygve Thorsen (th), Eva Sagflaat Sødermann og Aksel Foss ser på. Foto: Ram Gupta

Lange ventelister i mange land

I Norge er det til enhver tid ca 20-30 personer som venter på ny lever. Vi har bedre tilgang til donorlevere enn de fleste andre land, siden de på venteliste i Norge får en ny lever før det har gått tre måneder.

– Dette betyr at svært få dør i Norge mens de venter på en ny lever. I USA er virkeligheten en hel annen. Der er ventelisten på hele 14 000 pasienter, og hver femte pasient dør før de får transplantasjon, avslutter Trygve Thorsen.

Av Thomas Olafsen
Publisert 4. okt. 2019 13:29 - Sist endret 4. okt. 2019 13:32