Høy kroppsvekt forbundet med lav risiko for ALS

Norsk studie viser at kroppens fettdistribusjon kan påvirke nervecellene våre. Resultatet er et viktig steg mot mer effektiv ALS-forebygging.

Bildet kan inneholde: produkt, fjell, sletteland, rullestol, rekreasjon.

– Det overordnede målet med ALS-forskningen er å forebygge eller bremse ALS-utviklingen mer effektivt enn hva vi klarer i dag, sier Ola Nakken. Foto: Colourbox.com

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en alvorlig muskelsvinnsykdom som årlig rammer rundt 150 mennesker i Norge. Pasienter med denne diagnosen opplever at musklene i kroppen gradvis blir svakere. Dette skjer fordi nervecellene som har som oppgave å sende signaler fra hjernen til musklene, blir ødelagte. Tapet av nerveceller rammer hjernen, hjernestammen og ryggmargen.

Forskere ved UiO og Ahus har funnet ut at høy BMI er forbundet med lav risiko for å utvikle ALS. BMI, eller kroppsmasseindeks på norsk, er en objektiv måte å måle forholdet mellom høyde og vekt på. I denne sammenhengen betyr det at risikoen for å utvikle ALS vil synke, jo høyere vekt du har.

Bildet kan inneholde: person, hake, panne, ansiktshår.
Ola Nakken. Foto: Privat.

– Vi vet i dag lite om hvilke faktorer som påvirker ALS-risikoen, annet enn en økende kunnskap om enkeltgeners betydning for ALS-utvikling, sier Ola Nakken, klinisk stipendiat ved UiO og overlege på Ahus.

– Resultatene fra denne studien gir oss god grunn til å se mer på hvordan nervecellene våre påvirkes av kroppens fettdistribusjon og metabolisme, sier han.

Undersøkt vektendring og ALS-risiko over tid

Studien er en såkalt kohortstudie, en metode hvor forskere følger en gruppe med mennesker over tid og ser på sykdomsutviklingen i perioden.

For å undersøke utviklingen av ALS i Norge innhentet Nakken og kolleger informasjon fra den norske tuberkulosescreeningen. Dette var en landsdekkende studie som ble gjennomført på 60- og 70-tallet. Denne screeningen inkluderte også målinger av BMI.

– Ved å koble dataene fra Tuberkulosescreeningen sammen med senere helseundersøkelser, Folkeregisteret og nasjonale helseregistre, kunne vi studere hvordan BMI og vektendring hos pasientene påvirket ALS-risiko mange tiår senere, forklarer han.

Til sammen kunne forskerne følge nær 1,5 millioner nordmenn i studien på denne måten.

Unik datakilde

Ifølge Nakken har nevrologer lenge ment at ALS-pasienter virker slankere enn gjennomsnittet.

– Det har likevel vært vanskelig å påvise dette med sikkerhet. Særlig har man vært usikker på om pasientene har vært slanke også tidligere i livet, forteller han.

Studien hadde lang observasjonstid, med opptil 54 år for noen pasienter, og et stort antall deltakere. Av 1,5 millioner personer var det nær 3000 personer som hadde gått bort grunnet ALS. Både lang observasjonstid og mange nok deltakere fjerner typiske svakheter ved mange kohortstudier.

– Tuberkulosescreeningen er en unik datakilde. Vi forsto at vi kunne besvare dette spørsmålet ved å bruke denne screeningen og kobling til nasjonale helseregistre, sier Nakken.

Ikke grunnlag for å anbefale vektøkning

En annen forklaring på sammenhengen mellom kroppsvekt og ALS-risiko kunne vært at pasienter gikk ned i vekt av sykdommen. Det har studien avkreftet.

– En observert sammenheng kunne blitt forklart av vektendring som følge av sykdommen. Altså at det var vekttap før ALS-diagnosen blir stilt. Vår studie tilbakeviste dette som hele forklaringsmodellen, forteller forskeren.

Han avviser imidlertid at studien gir grunnlag til å anbefale vektøkning. 

– Generelt er risikoen for å utvikle ALS svært liten og vi vet sikkert at vektøkning og overvekt er negativt for mange vanlige sykdommer. Noen få er arvelig belastet og har høyere ALS risiko, men hvordan kroppsmasse spiller inn hos disse genetisk disponerte er uvisst, forklarer han.

Viktig bidrag til ALS-forskning

– Det overordnede målet med ALS-forskningen er å forebygge eller bremse ALS-utviklingen mer effektivt enn hva vi klarer i dag. Studien er således et lite, men viktig bidrag til dette målet, sier Nakken.

Han er også meget positiv til annen ALS-forskning i Norge i tiden fremover.

– For inntil få år siden var det lite forskning på ALS i Norge. Dette har nå tatt seg opp betraktelig, mye takket være pasientorganisasjonen ALS Norge. Det foregår både basalforskning, epidemiologisk forskning og i tillegg står nå en klinisk behandlingsstudie på trappene, sier han.

Beste vitenskapelige artikkel

Originalartikkelen er publisert i tidsskriftet Neurology, og den kan du lese her. For artikkelen er Ola Nakken tildelt Norsk Nevrologisk Forenings pris for beste vitenskapelige artikkel om nevromuskulære sykdommer.

Referanse 

High BMI is associated with low ALS risk: A population-based study. Nakken, O, Meyer HE, Stigum H, Holmøy T. Neurology. 2019 Jul 30;93(5):e424-e432. doi: 10.1212/WNL.0000000000007861


Kontakt

Emneord: ALS, BMI, kohortstudie Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 27. apr. 2020 08:30 - Sist endret 27. apr. 2020 10:52