Legemiddelforbruket hos eldre øker. Dette er ikke uventet, fordi mange eldre pasienter har flere sykdommer som skal behandles samtidig med ulike typer medisiner.
Men det er et problem at legemiddellister ofte ikke blir vurdert samlet sett, og det er få som tar ansvar for de eldre pasientenes kompliserte og lange legemiddellister. Dette mener Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Institutt for klinisk medisin, UiO og overlege ved OUS.
– Legemidler er nesten alltid testet ett og ett, og da hos personer som ellers er friske. Vi har derfor mye kunnskap om hvordan legemidlene virker hver for seg, men lite kunnskap om hvordan mange legemidler virker sammen i kombinasjon, påpeker han.
Ikke godt nok organisert
Wyller forteller hvordan det er en utfordring at spesialister på sykehusene kun forholder seg til ”sine ”sykdommer, og forventer at pasientenes fastleger skal ta ansvar for helheten. Fastlegene derimot, opplever kanskje at det er vanskelig å endre medisineringen som er gitt av spesialister.
I en studie viser han, sammen med stipendiat Rita Romskaug, at en legemiddelgjennomgang foretatt av geriater og fastlege i felleskap ga en betydelig reduksjon i legemiddelbruken hos eldre pasienter.
– Helsevesenet er ikke godt nok organisert til å ta hånd om eldre pasienters økning av legemiddelbruk. Vi trenger systemer som sikrer at eldre i størst mulig grad får legemidler som de har nytte av, men samtidig ikke får legemidler som påfører dem plagsomme eller farlige bivirkninger, mener Wyller.
Gjennomgang i felleskap
Forskerne rekrutterte fastleger fra Oslo og Akershus som hver kunne delta med mellom én og fem pasienter fra sine legelister. For å være med i studien måtte pasientene være 70 år eller mer, og bruke 7 eller flere faste legemidler.
Fastlegene og deres pasienter ble så fordelt med loddtrekning i to grupper, én kontrollgruppe som ble fulgt opp som vanlig av sin fastlege, og én intervensjonsgruppe.
– I intervensjonsgruppen gjorde geriateren først en grundig undersøkelse av pasienten og gikk gjennom alle legemidlene med pasient og eventuelt pårørende. Så fikk pasientene en legemiddelgjennomgang foretatt av geriater og fastlege i fellesskap, forklarer Wyller.
Betydelig reduksjon av antall legemidler
Pasientene ble så fulgt opp og undersøkt etter 16 og 24 uker av en prosjektmedarbeider som ikke visste hvilken gruppe de var med i.
– Resultatet viser at en legemiddelgjennomgang foretatt av geriater og fastlege i felleskap ga en betydelig reduksjon i legemiddelbruken, sier Wyller.
Samarbeidet mellom legegruppene førte til at det i snitt ble avsluttet eller redusert doser på 3,6 legemidler per pasient. Legemiddelgjennomgangen resulterte også i foreskriving av nye legemidler, i snitt 1,6 per pasient.
Ønske om å optimalisere behandlingen
– Det er ikke et mål om å redusere antall medikamenter per pasient mest mulig. Men å finne de rette medisinene som samsvarer best mulig uten plagsomme bivirkninger for pasientene, forklarer Wyller.
Slik blir pasientens behandling mest mulig optimal.
– Gjennomgangen førte til en statistisk sikker og klinisk betydningsfull forbedring av både pasientenes selvopplevde helse og funksjon, og pasientens kognitiv og motoriske funksjon, sier han.
Vanskelig å skille bivirkninger fra sykdomssymptomer
Å bruke et høyt antall legemidler gir høy risiko for bivirkninger, og det kan være vanskelig å skille mellom bivirkninger av medisinene og symptomer på sykdommene.
– Legemiddelbivirkninger hos eldre blir ikke nødvendigvis identifisert som det, fordi de til forveksling kan ligne på sykdomssymptomer eller aldersrelaterte plager, forklarer Wyller.
Det krever en form for skreddersøm å sikre at eldre i størst mulig grad får legemidler som de har nytte av, men som samtidig ikke gir dem bivirkninger.
Samarbeid vil gi bedre livskvalitet hos pasientene
– Vi trenger en nøye tilpasning av legemiddellisten til hver enkelt pasient og hans eller hennes komplekse helseproblemer. Dette krever spisskompetanse i legemiddelbruk og i håndtering av sammensatte helseproblemer, sier han og fortsetter:
– Geriatere har slik spisskompetanse og må dele den med fastlegene. Fastlegene på sin side kjenner pasientenes medisinske historie og skal følge opp pasienten videre.
Spesialister ved helseforetakene skal gi veiledning til primærhelsetjeneste. Slik drøfting kan fastleger skrive takst for. Wyller mener et bedre samarbeid mellom legegruppene vil gi stort utslag på livskvaliteten hos pasientene.
– Slik kan vi bygge opp bedre tilpassede helsetjenester for de eldre pasientene våre som bruker flere legemidler, sier han.
Originalartikkelen er publisert i Jama Internal Medicine og den finner du her.