English version of this page

Hjertet fungerer normalt hos de fleste som har hatt covid-19

Det ser ikke ut til at nedsatt hjertefunksjon er en av årsakene til at det tar lang tid for noen å bli helt friske etter gjennomgått covid-19. Dette kommer frem fra en ny studie.   

De som utvikler et alvorlig sykdomsforløp på grunn av covid-19-infeksjon har som oftest behov for behandling på sykehus. Over fem tusen personer har vært innlagt med covid-19 frem til oktober 2021, ifølge norske tall fra FHI.

Jorun Tangen, tidligere forsker ved Institutt for klinisk medisin, er en av forskerne bak studien. Foto: Mariann Forså.

En av komplikasjonene du kan få på grunn av covid-19-infeksjon er betennelse i hjertemuskelen. Dette kalles for myokarditt, og kan gi symptomer som hjertebank, pustevansker, forstyrrelse av hjerterytmen og trykkfølelse på brystet. En ny studie gir imidlertid god grunn til optimisme med tanke på hjertefunksjonen etter at pasientene er blitt friske fra covid-19. Forskerne fant nemlig at hjertefunksjonen var normal noen måneder senere hos de aller fleste som hadde vært innlagt på sykehus med covid-19-infeksjon.

–  Studien vår viser at det stort sett går bra med de pasientene som har gjennomgått covid-19-infeksjon, forteller Jorun Tangen, tidligere forsker ved Institutt for klinisk medisin. Hun legger til:

–  Vi fant ut at hjertefunksjonen er normal hos de aller fleste som har blitt friske.

Et mindretall hadde nedsatt hjertefunksjon som kan skyldes covid-19

Likevel fant forskerne en liten endring i hjertefunksjonen hos noen av pasientene. Disse pasientene hadde nedsatt venstre ventrikkelfunksjon, det vil si at venstre del av hjertemuskelen fungerte dårligere enn normalt. Hos de fleste kunne dette forklares med høyt blodtrykk eller hjertesykdommer som pasientene hadde hatt før de ble smittet av koronaviruset. Men dette gjaldt ikke for alle.

–  Hos seks av pasientene som deltok i studien kan den lett nedsatte hjertefunksjonen ikke forklares med hypertensiv hjertesykdom eller andre hjertesykdommer, forteller Tangen.

Hypertensiv hjertesykdom er en sykdom som fører til at hjertets evne til å pumpe blod rundt i kroppen blir redusert. Men det var altså ikke denne sykdommen som forklarte den noe nedsatte hjertefunksjonen hos disse seks pasientene. Forskeren forteller at vi dermed kan tenke oss at endringen i hjertefunksjonen er en konsekvens av komplikasjoner knyttet til covid-19.

–  Vi kan ikke utelukke at disse pasientene hadde nedsatt hjertefunksjon på grunn av gjennomgått hjertemuskelbetennelse i forbindelse med covid-19-infeksjon, slår hun fast.

Noen pasienter kan ha behov for å starte med hjertemedisiner

Det er viktig å fange opp de pasientene som har endret hjertefunksjon etter gjennomgått covid-19-infeksjon, og å følge dem opp over tid, da det for noen av dem kan være nødvendig å starte med hjertemedisiner.

–  Det vi har lært i denne studien er at pasienter med tegn til nedsatt hjertefunksjon etter innleggelse for covid-19-infeksjon bør følges opp med en ny hjerteundersøkelse etter tolv måneder, forteller hun, og legger til:

–  Hvis hjertefunksjonen er nedsatt i den grad at pasienten trenger hjertemedisiner, bør han eller hun starte med medisinene i tråd med våre retningslinjer ved hjertesvikt.

Ingen av pasientene som deltok i denne studien hadde behov for å starte med hjertemedisiner.

Anbefaler å bruke strain ekkokardiografi som undersøkelsesmetode

I studien deltok 92 pasienter som hadde vært innlagt på sykehus med covid-19-infeksjon. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 59 år og litt under halvparten var kvinner.

–  Vi utførte ekkokardiografisk undersøkelse på pasientene tre måneder etter at de ble skrevet ut fra sykehus. Studien er en multisenter studie der 23 sykehus fra hele landet er involvert, forteller Tangen.  

Ekkokardiografi er en metode for undersøkelser av hjerte med ultralyd. Metoden er nøyaktig og gjør at forskerne kan studere hjertets anatomi, bevegelse, og blodstrømmen gjennom hjertet. Ved hjelp av denne undersøkelsen så Tangen med kolleger på om deltakerne hadde nedsatt hjertefunksjon som kunne være en konsekvens av gjennomgått covid-19-infeksjon.

I studien anvendte forskerne imidlertid ulike ekkokardiografiske undersøkelsesmetoder, og fikk ulike resultater ut ifra hvilke metoder som ble brukt.

–  Da vi brukte tradisjonelle ekkokardiografiske metoder, så vi at alles hjertefunksjon var normal, påpeker forskeren, og legger til:

–  Men det var da vi brukte den mer sensitive metoden, omtalt som 'strain ekkokardiografi', at vi så at seks av deltakerne i studien hadde noe nedsatt hjertefunksjon etter gjennomgått covid-19.

Strain ekkokardiografi er en veletablert undersøkelsesmetode som baserer seg på ultralyd, men som er enda mer nøyaktig enn tradisjonelle ekkokardiografiske metoder.

–  Med strain ekkokardiografi kan vi derimot ikke direkte si om det foreligger myokardittforandringer, til det trenger vi en MR av hjertet. Men vi kan med høy sikkerhet si om hjertefunksjonen er påvirket eller nedsatt etter gjennomgått covid-19, sier Tangen.

Hun mener at strain ekkokardiografi er et godt alternativ til MR for denne pasientgruppen.

–  Strain ekkokardiografi er en lett tilgjengelig undersøkelse som vi kan gjøre på pasienten her og nå. Til MR er det derimot ventelister og denne undersøkelsen gjøres ikke på alle sykehus, avslutter forskeren.

Studien ble ledet av professor Thor Edvardsen og Pål Aukrust ved Universitetet i Oslo. 

Kontakt

Les mer

Emneord: Kardiologi, myokarditt, COVID-19, Koronaforskning, koronavirus, Jorun Tangen Av Elin Martine Doeland
Publisert 28. okt. 2021 09:28 - Sist endret 7. feb. 2024 11:20