Har du noen gang opplevd at et familiemedlem eller en venn ble akutt forvirret da de ble alvorlig syke? Kanskje bestemoren din brakk hoften og fikk hallusinasjoner i dagene etter operasjonen sin?
Delirium er akutte og midlertidige forstyrrelser i oppmerksomhet, bevissthet og tenkning. Delirium utløses av akutt sykdom, spesielt hos eldre og personer med demens.
– Delirium er en veldig vanlig komplikasjon ved sykehusinnleggelse hos eldre. Til tross for det vet vi fortsatt lite om mekanismene som utløser tilstanden, sier Kristi Henjum, postdoktor ved Klinmed.
Lavere nivå av dopamin i hjernen
I en ny studie viser hun og kolleger at pasienter med delirium har lavere nivå av dopamin og adrenalin i spinalvæsken enn andre pasienter. Dopamin og adrenalin er en gruppe signalstoffer i kroppen som påvirker blant annet oppmerksomhet og konsentrasjon. Funnet er relevant for dagens behandling av delirium.
– Det finnes ingen god medisin for å behandle delirium, men for å dempe symptomer må vi noen ganger likevel bruke medikamenter, for eksempel antipsykotika, forteller Leiv Otto Watne, som er leder av Oslo Delirium Research Group.
Antipsykotika er legemidler som virker på en dopaminreseptor og blokkerer den.
– Vi fant at pasienter med delirium hadde mindre dopamin i hjernen. Det betyr ikke at det alltid blir feil å bruke antipsykotika hos pasienter med delirium, for av og til er det helt nødvendig å dempe uro og hallusinasjoner for å få gjennomført viktig behandling. Men det viser at antipsykotika i seg selv neppe kan behandle delirium. Det gir derfor ikke mening å forebygge delirium ved å blokkere den dopaminreseptoren, forklarer han.
Delirium kan føre til kognitiv svikt i etterkant
Delirium går vanligvis over etter 3-4 dager, men kan også vare både i uker og måneder og føre til langvarig sykehusinnleggelse. Tilstanden kan gi påfølgende kognitiv svikt hos personen i etterkant og gi høyrere risiko for å utvikle demens. Én av fem pasienter på sykehus har delirium til enhver tid.
– De som får delirium kan bli veldig redde og forvirret, og tror ikke lenger at de er på et sykehus. De kan tro at de er i fengsel, at de ser spøkelser eller at noen prøver å stikke dem med et samuraisverd, sier Watne, og legger til:
– Det er en veldig ubehagelig opplevelse og det er mulig å få posttraumatisk stress av delirium.
Forståelse av delirium kan gi bedre forståelse av demens
Gjennom denne studien har forskerne forsøkt å finne ut litt mer om hva som skjer i hjernen når delirium skjer. De har undersøkt om nivåene av dopamin og noradrenalin ble endret hos pasienter med delirium.
– Dersom vi forstår mer om hva som skjer i hjernen ved delirium kan det være et viktig steg mot å forebygge og behandle delirium, og potensielt demens, hos pasientene, påpeker Henjum.
Spinalvæsken gir verdifull informasjon om hva som skjer i hjernen
Forskerne har analysert nivåer av dopamin, adrenalin og noradrenalin i tre grupper med pasienter.
– Vi har undersøkt pasienter med hoftebrudd som skulle opereres, både med og uten delirium og demens. Så har vi sett på en kognitiv normal gruppe som hadde planlagt operasjon, samt pasienter med delirium utløst av en annen medisinsk tilstand, forteller Henjum.
Analysen har de kunnet gjøre ved å undersøke pasientenes spinalvæske. Spinalvæske sirkulerer rundt i hjernen og går ned i ryggmargen. Gjennom prøver tatt under operasjon har forskerne kunnet måle nivået på de ulike stoffene, som et mål på det som skjer i hjernen.
– Spinalvæsken gir veldig fin og verdifull informasjon om hva som skjer i hjernen i forbindelse med delirium, sier Watne.
Koronapasienter har gitt delirium økt oppmerksomhet
Til tross for hvor vanlig delirium er har det har det vært lite fokus på tilstanden blant fagfolk. Watne mener det nå har skjedd et skifte de siste ti årene. Det er særlig i forbindelse med koronapandemien at delirium har fått mer oppmerksomhet.
– Holdningen har vært at dette er en normal tilstand, at det er helt vanlig at folk og eldre som blir alvorlig syke blir forvirret i forbindelse med sykdommen eller en operasjon, sier han.
– Men det har vært voldsomt mye delirium hos pasienter med korona. Koronapasientene er både veldig syke og blir ofte behandlet på en avdeling hvor behandlere går rundt i smittevernsdrakter. I tillegg får de ikke lov til å ha besøk av pårørende, noe som vi vet kan beskytte mot delirium.
Mer forskning på legemidler som påvirker noradrenalin
I tillegg til funnet om dopamin så forskerne også en tendens til høyere nivå av noradrenalin hos pasienter som ikke hadde demens, men som likevel fikk delirium.
– Våre funn støtter dermed at legemidler som påvirker noradrenalin i behandling bør utforskes videre, sier Henjum.
Det har forskningsgruppen allerede planer om å undersøke i en oppfølgingsstudie til høsten. Da starter de en multisenterstudie der de skal se om medikamenter som påvirker effekten av noradrenalin kan redusere delirium hos pasienter som gjennomgår planlagt hjertekirurgi. Studien ledes av professor Torgeir Bruun Wyller.
Referanse
Studien er publisert i tidsskriftet Brain Communications.
Cerebrospinal fluid catecholamines in delirium and dementia. Kristi Henjum, Kristin Godang, Else Quist-Paulsen, Ane-Victoria Idland, Bjørn Erik Neerland, Heidi Sandvig, Anniken Brugård, Johan Raeder, Frede Frihagen, Torgeir Bruun Wyller, Bjørnar Hassel, Jens Bollerslev and Leiv Otto Watne. Brain Communications, fcab121, https://doi.org/10.1093/braincomms/fcab121
Videosammendrag om studien kan du se her.
Kontakt
Les mer
23.7.: Setningen "Pasientenes nivå av dopamin og adrenalin kan være nøkkelen" ble endret til "Pasientenes nivå av dopamin, noradrenalin og adrenalin kan være nøkkelen" etter samtale med Henjum.
17.9. Krediteringen av figuren ble endret.