Årlig blir rundt 3000 personer rammet av plutselig og uventet hjertestans i Norge. Hver fjerde overlever etter gjenopplivning i form av hjerte-lungeredning. Men dessverre er det slik at cirka halvparten av disse får så alvorlige hjerneskader som følge av hjertestans, at de mister livet i tiden etter gjenoppliving. Dermed er det hvert år bare rundt 450 personer som klarer seg bra etter hjertestans.
Noen av kroppens celler blir ødelagt ved hjertestans. Cellene blir ødelagt fordi de får for lite oksygen under hjertestansen. Da reagerer en del av immunforsvaret og vil rydde opp. Delen som reagerer er det medfødte immunforsvaret. Det medfødte immunforsvaret er den eldste delen av immunforsvaret i kroppen vår. Det reagerer hurtig, bredt og uspesifikt når det oppdager at kroppen er i fare.
En ny studie ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus viser imidlertid at immunforsvarets reaksjon er forbundet med om, og hvor godt, pasientene klarer seg.
– Vi fant ut at måten det medfødte immunforsvaret reagerer hos pasienter som er gjenopplivet rett etter hjertestans, har en sammenheng med hvordan det går med pasientene et halvt år senere, sier forsker og intensivlege Søren Erik Pischke.
Når immunforsvaret reagerer sterkt, kan det gå galt
Den nye studien viste større risiko for alvorlig hjerneskade, koma eller død hos pasientene som hadde en kraftig immunreaksjon i tiden like etter gjenopplivningen.
– Vi har lært at immunforsvaret reagerer i sterkere grad hos noen pasienter enn hos andre, og at den sterke reaksjonen henger sammen med dårligere utfall, i verste fall død, forteller Pischke.
Forklarer hvorfor noen får alvorlige skader til tross for rask gjenopplivning
Immunforsvarets reaksjon like etter gjenopplivning hadde bare en betydning for pasienter der gjenopplivningen gikk relativt raskt, det vil si mellom 5 og 25 minutter. Tar gjenopplivningen lengre tid enn dette, er skaden på hjernen allerede så stor at immunforsvarets reaksjon ikke spiller en avgjørende rolle.
– Etter gjenopplivning er hjerneskade det som har størst betydning for hvordan det vil gå med pasienten, siden hjertet i de fleste tilfeller vil oppnå en stabil funksjon. Vi visste at dersom gjenopplivningen tok lang tid, var faren større for hjerneskader siden hjernen ikke tåler lang tid uten oksygentilførsel fra blodet, forteller forskeren.
Det forskere og leger imidlertid ikke visste er hvorfor noen pasienter får store hjerneskader selv om gjenopplivningen gikk raskt.
– Alt tyder på at det er immunforsvarets reaksjon som gjør at noen får alvorlige hjerneskader til tross for rask gjenopplivning, forklarer Pischke.
Medisiner kan hindre immunforsvaret i å gjøre skade
Forskerne tror at det kan være mulig å hindre immunforsvaret i å gjøre skade like etter gjenopplivningen. Hemming av den delen av immunforsvaret som gjør skade etter hjertestans, kan minske risikoen for alvorlige skader.
– Funnene betyr at vi bør kontrollere hvor sterkt det medfødte immunforsvaret reagerer i pasientene som får behandling på sykehus like etter vellykket gjenopplivning. Det kan vi gjøre ved hjelp av allerede godkjente medikamenter, sier forskeren.
Pischke forteller at det er viktig for han at grunnforskningen som han driver med, der han studerer sammenhenger på molekylært nivå, kommer pasientene til nytte. Han er opptatt av å knytte forskningen sin til allerede eksisterende medisiner, og se om de kan brukes på nye måter.
– Det viktigste for oss er at flere pasienter overlever. Men da må man først vise at det er en sammenheng, og til dette trenger vi studier av denne typen, forklarer han, og legger til:
– En ny studie bør undersøke om hemming av deler av immunforsvaret like etter gjenoppliving har en effekt på pasientens hjernefunksjon et halvt år senere.
Pischke påpeker at fremtidige studier bør fokusere på hjertestanspasienter der gjenopplivningen gikk raskt, siden det er hos disse pasientene at immunforsvarets reaksjon har noe å si for hvordan det går med pasientene over tid.
Søren Erik Pischke er forsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og ved Oslo universitetssykehus. Han er medlem i Komplementgruppen, som er en forskergruppe ledet av professor II Tom Eirik Mollnes. Pischke er samtidig overlege i intensivmedisin ved Akuttklinikken ved OUS Rikshospitalet. Studien er et samarbeid mellom ulike fagmiljøer ved Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus (forskningsgruppe hjertestans, Centre for Clinical Heart Research, og NORCAST studiegruppen), Universitetet i Tromsø og NTNU.
Kontakt
Publikasjon
Chaban, V., Nakstad, E. R., Stær-Jensen, H., Schjalm, C., Seljeflot, I., Vaage, J., ... & Pischke, S. E. (2021). Complement activation is associated with poor outcome after out-of-hospital cardiac arrest. Resuscitation. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2021.05.038
Les mer
- Immunforsvaret kan gi større skader etter hjertestans (forskning.no)
- Norwegian Complement Research Group • NCRG
- Noordergraaf, G. J., & Meertens, M. J. Editorial on:“Complement Activation is associated with poor outcome after out-of-hospital Cardiac Arrest”. Resuscitation. DOI: https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2021.07.028