Cøliaki er en svært utbredt lidelse forårsaket av en skadelig immunreaksjon på glutenproteiner. Sykdommen utvikles når CD4+ T-celler i en pasient reagerer på gluten i kosten. Da starter en immunreaksjon som forårsaker skader i øvre tynntarm.
Sporing av cøliaki: tarmbiopsier
Diagnostisering og monitorering av pasienter utføres vanligvis ved hjelp av tarmbiopsier som blir analysert av medisinsk fagpersonell. Den eneste effektive behandlingen for cøliaki er å fullstendig fjerne gluten fra pasientens dietter. For de aller fleste pasienter ser vi på biopsier at det å unngå gluten i kosten er veldig effektivt, og at tarmen etter en tid repareres, og gjenvinner sin normale oppbygning.
Pasienter under behandling (de som unngår gluten og har en sunn tarm ifølge biopsianalysene) blir noen ganger utsatt for gluten (‘gluteneksponering’). Det kan være dersom diagnosen skal bekreftes, eller i forbindelse med kliniske studier på legemiddeleffektivitet.
Variert respons på gluteneksponering
Av årsaker som ikke er fullstendig forstått, reagerer noen pasienter på gluteneksponering med en sterk slimhinnebetennelse, mens andre ikke gjør det. Dette tyder på at det er små forskjeller hos pasientene som ikke blir oppdaget ved visuell inspeksjon av tarmbiopsier alene.
Det kan derfor være nødvendig med et mer detaljert bilde av vevet for å forstå sammenhengen mellom gluteneksponering og sykdommens alvorlighetsgrad.
Det var målet for den nye studien, som ble ledet av Jorunn Stamnæs ved K.G Jebsen Senter for cøliakiforskning ved UiO.
Samarbeid med NAPI om proteomikkanalyse
Stamnæs samarbeidet med ansatte ved proteomikkfasiliteten NAPI ved UiO og OUS for å utføre massespektrometri-basert proteomikkanalyse. Den ble gjort på tarmprøver fra en kohort bestående av 19 velbehandlede cøliaki-pasienter utsatt for glutenutfordring.
Selv om de 19 pasientene alle ble kategorisert som godt behandlet før gluteneksponseringen reagerte de veldig forskjellig på glutenet - med sterke slimhinneendringer hos noen pasienter og ingen observerbare endringer hos andre pasienter.
Forskerne brukte biopsier fra alle pasienter både før og etter kortvarig gluteneksponering, og analyserte proteiner knyttet til de forskjellige nivåene av en inflammatorisk respons.
Proteomikken tegner et tydeligere bilde
Denne proteomiske tilnærmingen avslørte at pasienter med sterk inflammatorisk respons hadde tegn på pågående ‘basal’ betennelse allerede før de ble eksponert for gluten. Dette sammenfalt med økte nivåer av glutenspesifikke T-celler i tarmen, samt et visst nivå av inflammatoriske proteiner i blodet.
Denne lavgradige betennelsen oppdages ikke av standard diagnostikk, der man ser på biopsier i mikroskop.
Selv om alle pasienter i denne kohorten ble ansett som godt behandlet på standard glutenfritt kosthold, hadde pasientene som reagerte sterkt på gluteneksponering allerede en vedvarende lavgradig glutenrelatert betennelse. Dermed utviklet de raskt en respons som førte til ødeleggelse av slimhinnene.
Alternative tilnærminger for å kategorisere pasienter
Disse funnene gir verdifull ny innsikt i mekanismene bak cøliaki, og reiser spørsmålet om et standard glutenfritt kosthold er tilstrekkelig til å 'kurere' alle cøliaki-pasienter.
Forskningen antyder også at mens visuell inspeksjon av tarmbiopsier er et verdifullt verktøy for å vurdere sykdomsstatus og respons på gluten, kan alternative tilnærminger som proteomikk bidra til å finne de pasientene som har lavgradige glutenspesifikke immunresponser. Et betydelig antall pasienter som tidligere ble ansett for å være godt behandlet av et glutenfritt kosthold, kan faktisk trenge ytterligere tiltak for å dempe tarmbetennelsen.
Forskere ved senteret undersøker nå om aktiverte gluten-spesifikke CD4+ T-celler er til stede også hos cøliakipasienter på langvarig diett, uten gluteneksponering.
Du kan lese forskningsartikkelen i sin helhet på nettstedet Advanced Science.