Krefttyper som ondartet føflekkreft er notorisk vanskelige å behandle. En av årsakene er mangelen på gode mål for behandlingen, det vil si spesifikke punkter behandlingen kan angripe. Disse punktene kan være egenskaper ved kreftcellene som skiller dem fra normale celler.
Kreftcellenes største mål er å vokse og formere seg. For å gjøre det trenger de næring, deriblant aminosyrer som er byggesteinene i proteiner. Hvis det blir mangel på enkelte aminosyrer vil kreftcellene få problemer med å formere seg slik at kreftsvulsten kan vokse.
En ny studie viser en mekanisme for hvordan kreftsvulster kan overkomme hindre som oppstår når de mangler tilgang til gitte aminosyrer. Studien er publisert i et av verdens høyest rangerte vitenskapelige tidsskrift; «Nature».
– Resultatene fra studien kan vi bruke til utvikling av ny immunterapi. Årsaken er at resultatene avdekker en helt ny type mål for behandling, sier professor Johanna Olweus.
«Sulteforede» kreftceller lager nødproteiner
– Når kreftcellene ikke har nok tilgang til næring kan de lage defekte «nødproteiner» som de bruker til å vokse videre.
En slik nødløsning kan fremme kreftcellenes vekst og aggressive adferd.
Spørsmålet forskerne stilte var om kreftceller som lager slike «nødproteiner» også kan bli gjenkjent som fremmede av immunceller, såkalte T celler.
Hvis vi kan få T-cellene til å drepe kreftceller som har laget defekte proteiner kan dette utnyttes til å utvikle ny immunterapi.
Forskerne vil utforske hvordan funnene kan brukes innen immunterapi mot kreft
– Vår rolle i dette spennende prosjektet var å demonstrere at de defekte proteinene som lages av kreftcellene kan være mål for T-celler. Dette gjorde vi ved å bruke teknologi utviklet av vår gruppe, forteller Olweus.
Forskerne skal nå fortsette samarbeidet for å utforske muligheten for hvordan disse funnene kan bli utnyttet innen immunterapi mot kreft. Metoden blir å identifisere såkalte T-cellereseptorer som gjenkjenner kreftceller som lager de defekte proteinene.
Olweus´ forskerteam har allerede identifisert èn slik T-cellereseptor fra immunceller til friske blodgivere. T-cellereseptorer kan brukes i genterapi ved å tilpasse patientens egne dreperceller genetisk, slik at de selv finner frem til kreftcellene som skal drepes. «T-cellereseptorene kan sammenlignes med varmesøkende missiler» avslutter Olweus.
Internasjonalt samarbeid
Hun har ledet arbeidet som er utført ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo sammen med postdoktor Maarja Laos. Ytterligere to forskere fra Olweus` forskningsgruppe er medforfattere på studien, Weiwen Yang og Morten Milek Nielsen. Initiativet til studien kom fra to forskningsgrupper ved henholdsvis the Netherlands Cancer Institute i Amsterdam og Weizman Instituttet i Israel. Disse to gruppene gjorde funn gjennom grunnforskning. Deretter kontaktet de Olweus' forskningsgruppe for å undersøke om funnene kunne brukes til utvikling av immunterapi.