Se for deg at du vil forske på hvordan forskjellige ting påvirker et barn i mors liv.
Uvaner som røyking, bruk av alkohol eller dårlige matvaner er faktorer som kan påvirke barnet. For en forsker vil det imidlertid være helt uaktuelt å be en gravid kvinne om å utsette seg for noe som kan være usunt. Vi må derfor finne andre måter å se nærmere på det vi her kan kalle ytre påvirkninger eller miljøfaktorer.
Brukte gener til å se på sammenhenger
En ytre påvirkning i svangerskapet kan være kosthold eller sykdom. I en ny studie var fokuset mors nivå av folat og B12, to varianter av vitamin B.
Forskerne ønsket å finne ut om det er noen sammenheng i årsak mellom mors nivåer av folat eller B12 og barnets fødselsvekt. Ved å bruke en ny metode har de bekreftet at et høyere nivå av folat hos mor, øker barnets fødselsvekt. De fant også ut at B12 ikke påvirker barnets vekt. Metoden de brukte var å se nærmere på gener.
Studien ble utført av postdoktor Gunn-Helen Øiseth Moen ved Institutt for klinisk medisin, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Queensland, Universitetet i Exeter og Universitetet i Bristol.
Tidligere metoder har vært unøyaktige
Før var det vanlig å benytte såkalte observasjonsstudier til denne typen forskning.
Utfordringen med å observere er at deltakerne selv må rapportere inn til forskerne og da kan det fort forekomme feil.
I tillegg kan konfunderende variabler skape problemer.
Det vil si at den effekten forskeren er interessert i, er blandet sammen med effekten av andre variabler som ikke blir tatt hensyn til i studien.
Årsaken kan være at de enten ikke er kjent eller ikke målt på en god måte.
Et eksempel er at forskningsdeltakere gjerne rapporterer om litt sunnere spisevaner enn de faktisk har.
Et annet eksempel kan være at det ikke er mors spisevaner som er avgjørende for barnets fødselsvekt, men at en annen faktor påvirker både spisevaner, og andre vaner som røyking, alkoholbruk og fysisk aktivitet.
Det kan derfor være vanskelig for forskere å analysere hvilken faktor som har en direkte sammenheng med årsaken.
Brukte data fra genetiske studier
I denne studien brukte forskerne data fra genetiske studier som har sett på folat, vitamin B12 og fødselsvekt. Postdoktor Gunn-Helen Øiseth Moen forklarer:
– Vi har brukt genetiske varianter vi vet er koblet til mors B12- og folatverdier og undersøkt om disse er har en betydning for barnets fødselsvekt.
Forskerne fant frem til genvarianter som viser en slik sammenheng. Variantene ble brukt i en statistisk metode som heter Mendelsk Randomisering.
Navnet henspiller på Mendels andre lov, som sier at ulike gener blir nedarvet uavhengig av hverandre til kjønnsceller. Derfor kan vi se på genvarianter som tilfeldig fordelt – altså randomisert – mellom individer.
Bidrar til bedre anbefalinger
Moen mener dette bidraget til forskningen kan være viktig fordi det gir oss mulighet til å se på sammenhengene i årsak mellom andre ytre påvirkninger under svangerskapet og barnets helse. Både ved fødsel og senere i livet.
– Vi trenger ikke å utsette gravide kvinner for potensielt ugunstige påvirkninger, sier hun. Det kan på lang sikt bidra til mer evidensbaserte anbefalinger, som ikke er basert på observasjonelle studier som kan ha feilkilder.