Ulcerøs kolitt, Chrohns sykdom, revmatoid artritt, psoriasis artritt, spondylatritt og psoriasis er kroniske betennelsessykdommer i tarm, ledd og hud. Sykdommene kan gi mye smerter og plager, utmattelse og lav livskvalitet for pasientene. Bruk av biologiske legemidler har de siste årene vært effektive mot sykdommene og ført til store forbedringer i behandlingen av pasientene.
Mange pasienter opplever likevel ikke så god effekt av medisinene som de hadde håpet på. Derfor er det viktig å undersøke hvordan behandlingen kan gjøres best mulig.
Den norske studien NOR-DRUM, The NORwegian DRUg Monitoring study, har undersøkt pasienter som har blitt behandlet med medikamentet Infliximab mot disse ulike betennelsessykdommene.
– Resultatet viser at skreddersydd behandling som baserer seg på justering av medisinen i henhold til konsentrasjonen av legemidler i blodet, ikke gir bedre effekt hos pasientene enn ved standard dosering, sier Espen A. Haavardsholm. Han er professor ved Klinmed, UiO og overlege ved Diakonhjemmet sykehus.
Det er altså ikke nødvendig å tilpasse dosene til pasientene i oppstarten av behandlingen for at behandlingen skal ha en god effekt.
– Pasientene kan dermed være trygge på at de får den beste behandlingen ved oppstart av Infliximab med standard dosering av medisinen, forklarer han.
Medisiner som demper sykdomsaktiviteten
Ved kroniske betennelsessykdommer har pasienten et overivrig immunforsvar som går til angrep på egen kropp. Proteinet TNF-alfa spiller en viktig rolle i sykdomsutviklingen ved å fremme betennelsesprosesser i kroppen.
Infliximab er et legemiddel som blokkerer TNF-alfa og demper aktiviteten i immunsystemet. Medisinen fører til lavere sykdomsaktivitet i kroppen, mindre utmattelse og smerter, og jevnt over bedre livskvalitet hos pasientene.
Målet med NOR-DRUM-studien har vært å sammenligne persontilpasset justeringer av medisinen med behandling med standard doser, som er dosering basert på pasientens vekt.
– Det har vært en lang og omfattende debatt både nasjonalt og internasjonalt om persontilpasset behandling av disse legemidlene gir bedre behandling enn den vanlige behandlingen, sier Haavardsholm.
Enten standard eller skreddersydd dose i 30 uker
Studien har fulgt 400 pasienter som startet behandling med Infliximab. Medisinen ble gitt intravenøst i armen på sykehus hver 2. til 10. uke. Det ble tatt regelmessige blodprøver av pasientene for å måle konsentrasjonen av medisinen i blodet.
Pasientene ble tilfeldig inndelt i to grupper. Den ene gruppen fikk standard dosering, mens den andre gruppen fikk justert sin legemiddeldose underveis basert på nivået av medisinen de hadde i blodet.
Resultatet viste at det var like mange i hver gruppe som hadde fått god effekt av medisinen. Behandlingseffekt ble målt i andel pasienter med god respons og lav sykdomsaktivitet etter 30 ukers behandling.
Gir praktiske konsekvenser for behandlingen
Dette er første del av NOR-DRUM studien og den første randomiserte, kontrollerte studien på feltet. Forskerne forventer at resultatene fra studien vil få praktiske konsekvenser for oppfølgingen av pasienter som starter behandling med Infliximab, både nasjonalt og internasjonalt.
– I tillegg til trygghet for pasientene trenger heller ikke behandlere nå å følge opp pasienten med regelmessige målinger av serumkonsentrasjonen av medikamentet og fortløpende justering av medikamentdoseringen, forklarer Haavardsholm.
De fleste pasienter står på legemidler som Infliximab i flere år. Derfor skal studiens andre del undersøke om skreddersydd behandling er mer effektiv enn standard dosering i behandling videre for å holde sykdommene i sjakk.
Nasjonalt tverrfaglig samarbeid
Studien er ledet av Haavardsholm og Silje W. Syversen, overlege og forsker ved Diakonhjemmet sykehus. I tillegg har professor Jørgen Jahnsen ved UiO og Ahus vært med i styringsgruppen for studien.
Haavardsholm trekker frem at NOR-DRUM er et resultat av godt samarbeid mellom flere kliniske fagfelt og institusjoner.
– Et unikt tverrfaglig forskningssamarbeid mellom sentrale miljøer i de tre kliniske fagene gastroenterologi, dermatologi og revmatologi, i tillegg til et laboratoriemiljø ved Radiumhospitalet OUS med spisskompetanse, ligger bak etablering og gjennomføring av NOR-DRUM studien, forteller han.
Det har vært en stor nasjonal innsats med pasienter fra alle helseregioner og en rekke sykehus.
– Det er hele 21 sykehus rundt om i landet som har deltatt og pasienter fra alle helseregioner. Et slikt nasjonalt samarbeid er helt nødvendig hvis et lite land som Norge skal gjennomføre store kliniske studier som dette, sier han.
Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA. Originalartikkelen finner du her.
Kontakt