Ultralyd redder fosterliv

Siden 1970-tallet har det vært et stort fall i antall dødfødsler. Innføringen av diagnostisk teknologi forklarer en stor del av denne nedgangen. 

Bilde av en gravid kvinne som det blir gjort ultralydundersøkelse på.

Den store nedgangen i dødfødsler siden 1970-tallet henger blant annet sammen med innføringen av ultralyd i svangerskapsomsorgen, viser en rekke studier hvor forskerne har analysert data fra befolkningsregistre og opplysninger fra sykehus. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com. 

Andelen dødfødsler i Norge har falt med mer enn 80 prosent siden 1970. Det samme har dødeligheten i måneden etter fødselen. I dag reddes minst 400 flere liv hvert år, sammenliknet med 1970.

Bilde av professor Anne Eskild
Professor Anne Eskild ved Institutt for klinisk medisin er en av forskerne bak studien. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

– Det er mye takket være ultralydteknologien at det i dag er så mye tryggere i mors liv, sier professor Anne Eskild ved Institutt for klinisk medisin.

I et samarbeidsprosjekt mellom ulike fagmiljøer ved UiO, BI og Akershus universitetssykehus har Eskild vært med på å analysere befolkningsregistre for å finne denne årsakssammenhengen.

Ultralydteknologien gjør det mulig å undersøke fosteret ved hjelp av lydbølger, og den ble gradvis innført i svangerskapsomsorgen i Norge på 1980-tallet. Teknologien har gjort det mulig å avdekke en rekke risikofaktorer i svangerskap.

Presis termindato red​​der mange

– Ultralyd gjør det mulig å sette en mer presis termindato, noe som er viktig for å redde fosterliv, sier Eskild.

Forskerne fant at det var introduksjonen av ultralyd som forklarer minst 50 prosent av nedgangen i dødfødslene i postterminsvangerskap, altså svangerskap som har passert 41 uker.

­– Med bedre terminbestemmelse kan svangerskap som varer lengre enn 42 uker forløses, og fostre reddes fra å dø, forteller professoren.

Her var den tydeligste nedgangen i antall dødfødsler. Siden 1980-tallet har det ikke lenger vært økt risiko for fosterdød i postterminsvangerskap i Norge.

Kan identifisere fostre som er veksthemmet

Ultralyd gjør det også mulig å identifisere svangerskap med fostre som er veksthemmet, og derfor bør forløses. I mange slike svangerskap har barnet det bedre utenfor enn inne i livmoren. I svangerskap der mor har svangerskapsforgiftning og fosteret er svært veksthemmet, er dødfødselsraten redusert fra 12,5 prosent i perioden før ultralyd, til 0,6 prosent etter at ultralyd ble innført.

Ved hjelp av såkalt dopplerultralyd kan en måle blodstrømming til livmoren, i navlesnoren og hos fosteret. Eskild med kolleger fant at innføringen av dopplerultralyd i svangerskapsomsorgen forklarer om lag 30 prosent av nedgangen i fosterdød i preterminsvangerskap, altså svangerskap tidligere enn uke 37.

Respirator ​og steroider også stor betydning

Nyfødte barn reddes også av annen medisinsk teknologi. Innføringen av respiratorbehandling sammen med steroidbehandling til for tidlig fødte spedbarn og deres mødre før forløsningen, forklarer 50 prosent av nedgangen av død blant nyfødte i perioden 1967 til 2011.

­– Blant nyfødte som veide 1000 til 1500 gram, døde mer enn halvparten i nyfødtperioden i 1967, mens under fem prosent av disse barna døde i 2011, sier Eskild.

Anbefaler å bruke befolkningsdata for å evaluere tiltak

Funnene er gjort ved hjelp av analyser av data fra befolkningsregistre om fødsler, utdanning og inntekt, samt registre fra sykehus om i hvilket år de innførte ulike typer medisinsk teknologi. Innsikten fra de store mengdene data har gjort det mulig å se tydelige årsakssammenhenger.

– En slik fremgangsmåte er nyttig, men svært lite brukt. Vi trenger flere studier av denne typen, der allerede eksisterende befolkningsdata gjennomgås for å evaluere effekten av tiltakene vi gjør, avslutter Eskild.

 

Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for klinisk medisin og Institutt for klinisk odontologi ved UiO, Bedriftsøkonomisk institutt ved BI, og fagmiljøet ved Kvinneklinikken ved Ahus. Forskerne i prosjektet er Jostein Grytten, Irene Skau, Anne Eskild, Ola Didrik Saugstad, Camilla Haavaldsen og Rune Jørgen Sørensen. Prosjektet er finansiert av UiO, Ahus og Helse Sør-Øst.

Kontakt

Les mer

Publikasjoner

  • Grytten, J., Skau, I., Sørensen, R., & Eskild, A. (2018). Does the use of diagnostic technology reduce fetal mortality?. Health services research53(6), 4437-4459. https://doi.org/10.1111/1475-6773.12721
  • Grytten, J., Monkerud, L., Skau, I., Eskild, A., Sørensen, R. J., & Saugstad, O. D. (2017). Saving newborn babies–The benefits of interventions in neonatal care in Norway over more than 40 years. Health Economics26(3), 352-370. https://doi.org/10.1002/hec.3314
  • Grytten J, Skau I, Eskild A. (2021). Does the use of Doppler ultrasound reduce foetal mortality? A population study of all deliveries in Norway 1990-2014. Int J Epidemiol June 2021; https://doi.org/10.1093/ije/dyab098.
  • Carlsen, F., Grytten, J., & Eskild, A. (2013). Changes in fetal and neonatal mortality during 40 years by offspring sex: a national registry-based study in Norway. BMC pregnancy and childbirth13(1), 1-7. https://doi.org/10.1186/1471-2393-13-101
  • Haavaldsen, C., Strøm-Roum, E. M., & Eskild, A. (2019). Temporal changes in fetal death risk in pregnancies with preeclampsia: Does offspring birthweight matter? A population study. European journal of obstetrics & gynecology and reproductive biology: X2, 100009. https://doi.org/10.1016/j.eurox.2019.100009
Emneord: Ultralyd, medisinsk teknologi, kvinnehelse, Svangerskap og fødsel, svangerskapskomplikasjoner, Anne Eskild Av Anne Wikdahl Haga, bearbeidet av Elin Martine Doeland
Publisert 17. sep. 2021 14:55 - Sist endret 31. jan. 2024 11:31