Det dør fremdeles altfor mange mennesker av hjertesvikt verden over, til tross for store medisinske fremskritt. Hjertesvikt oppstår når hjertet ditt ikke klarer å pumpe nok blod og oksygen til andre organer i kroppen.
Det finnes to hovedtyper av denne hjertesykdommen. I den første typen, kalt HFrEF, svekkes hjertemuskelen slik at den ikke klarer å pumpe blodet godt nok ut i kroppen. Denne typen hjertesvikt vet vi mye om. Mange år med forskning og utvikling på feltet har ført til bedre diagnostikk og mer målrettet behandling av disse pasientene.
Men vi mangler fremdeles kunnskap om den andre typen hjertesvikt, kalt HFpEF. I denne tilstanden er hjertemuskelen så stiv at den ikke klarer å slappe godt nok av til at hjertet kan fylles tilstrekkelig med blod igjen. Til tross for at nesten halvparten av alle pasienter med hjertesvikt får denne typen, og tallet øker, så er det mye vi ikke vet om denne sykdommen. Men det forskerne vet, er at denne verken har lik diagnostikk eller lik behandling som den første typen.
– Alt av medisinske fremskritt om hvordan vi diagnostiserer og behandler pasienter med hjertesvikt fungerer godt for den opprinnelige formen for hjertesvikt, men ikke nødvendigvis for den «nye», forklarer Gustavo J. J. da Silva.
Han er postdoktor ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Institutt for klinisk medisin. Sammen med ph.-d-student Reza Parvan og kolleger har han forsøkt å finne ut mer om den andre typen hjertesvikt med et særlig fokus på biomarkører i blodet.
Biomarkører gjør det enklere å skille mellom ulike typer av hjertesvikt
Forskerne har nå funnet en gruppe med biomarkører som kan skille mellom ulike typer av hjertesvikt.
Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i kroppsvæsker eller celler, og som forteller noe om en underliggende tilstand eller sykdom i kroppen. Du har kanskje gått til legen og fått målt kolesterolet ditt? Det er et eksempel på en biomarkør, målt gjennom en blodprøve.
– Funnet vårt gjør det enklere å skille mellom disse to hovedtypene av hjertesvikt. Et slikt diagnostisk verktøy vil kunne hjelpe leger når de skal se på hvilken behandling de skal gi, sier da Silva.
Så på data fra nesten 3500 pasienter
Han og kolleger screenet nesten 2000 tidligere studier for å inkludere totalt 45 av dem i en metaanalyse. Her ble en egen kategori av biomarkører påvist i blodet til pasienter med hjertesvikt trukket opp.
Metaanalyse er et studiedesign hvor forskerne systematisk vurderer resultatene fra mange tidligere studier for å kunne trekke sikre konklusjoner.
Fra de 45 studiene fikk de et datasett på 3464 pasienter og 2666 friske personer.
Så gikk forskerne videre for å se hvilke av biomarkørene som kunne hjelpe med å skille mellom den ene eller den andre typen hjertesvikt.
Hittil ukjente biomarkører
Det å bruke biomarkører for å finne ut av hjertesvikt er ikke noe nytt. Ifølge da Silva finnes det for eksempel en god biomarkør i blodet som kan brukes til å diagnostisere pasienter med den første typen hjertesvikt, altså HFrEF.
For den andre typen hjertesvikt, HFpEF, finnes det derimot ingen biomarkør som er i bruk på sykehus, eller som en del av retningslinjene for diagnostikk av sykdommen.
– Vi har foreløpig ingen presis blodprøve som kan identifisere hjertesvikt for disse pasientene. Det vil derfor være av stor betydning for denne pasientgruppen at vi nå har identifisert biomarkører som kan skille mellom de to typene av hjertesvikt, sier da Silva.
Videre forskning skal se på hvordan det går med pasientene med hjertesvikt
Da Silva poengterer at disse biomarkørene kun er testet med tanke på å gi diagnose.
– For øyeblikket vet vi ikke om de også har betydning for prognosen, altså hvordan det går med pasientene. Vi vet ikke om pasientene med disse biomarkørene får flere eller færre komplikasjoner eller dødsfall, sier han.
Ph.d.-student Parvan er derfor i gang med en oppfølgingsstudie på de samme pasientene og de samme biomarkørene.
– Han skal se på hva disse har å si for hvordan det går med pasientene over tid, forteller da Silva.
Mål om å screene pasienter med høy risiko
Siden stadig flere får denne andre og mer ukjente typen hjertesvikt, betyr denne forskningen mye.
– Det neste steget vil være klinisk validering ved å gjøre tester på pasientene. Etter hvert ser vi for oss å videreutvikle dette til å screene pasienter med høy risiko for hjertesvikt på en rask, nøyaktig og kostnadseffektiv måte, avslutter han.
Referanse
Parvan, R., Hosseinpour, M., Moradi, Y., Devaux, Y., Cataliotti, A., da Silva, G. J. J. Diagnostic Performance of MicroRNAs in the Detection of Heart Failure with Reduced or Preserved Ejection Fraction: A Systematic Review and Meta-Analysis. European Journal of Heart Failure. https://doi.org/10.1002/ejhf.2700
Lenke til originalartikkelen finner du her.