Alarmen gikk da de første pasientene ble innlagt på sykehus med covid-19. Disse pasientene var mye dårligere enn ved en vanlig virusinfeksjon og trengte akutthjelp. De hadde pusteproblemer og høy feber, og noen fikk lungesvikt. Mange ble lagt i respirator eller fikk annen intensivbehandling.
– Vi forberedte oss på et skrekkscenario i begynnelsen av koronapandemien. Det var mye vi ikke visste da. Mange var redde, og ting endret seg i rekordfart, sier stipendiat Tøri Vigeland Lerum ved UiO og lungemedisinsk avdeling ved OUS.
– Da visste vi ingenting om hvordan covid-19 ville kunne påvirke organene, sier hun.
Helsepersonell var også bekymret for hva som ville skje med pasientene i etterkant av covid-19 sykdom. Viruset påvirker først og fremst luftveiene, og lungene er spesielt utsatt. Hvordan ville dette nye viruset påvirke lungefunksjon hos pasientene på lengre sikt? Ville de få alvorlige komplikasjoner i etterkant?
Lerum og kolleger har fulgt de aller første norske pasientene med covid-19 tett gjennom et helt år etter at de var innlagt på sykehus. Hvordan har det gått med dem?
Ikke tegn på alvorlige lungeskade ett år etter innleggelse på sykehus med korona
– Vi finner ikke tegn på alvorlige lungeskader ved kontroll etter ett år. Alle tester og bilder viser at det går bedre og det går riktig vei. Det er mindre dramatisk enn vi først fryktet, sier Lerum.
Da pasientene var akutt innlagt viste både røntgen og CT-bilder forandringer på lungene.
– Allerede etter tre måneder så vi at det var bedring på røntgenbildene sammenlignet med da pasientene var innlagt. Ved kontrollene ett år etter innleggelsen, var det kun beskjedne forandringer å finne på CT-bildene, og lungefunksjonen var stort sett normalisert, sier hun.
– Ett år etter at de ble lagt inn på sykehus med korona var det altså ingen tegn til alvorlige komplikasjoner på verken hjertet eller lungene, oppsummerer hun.
Mener det er viktig å spre positive nyheter
Lerum mener dette er viktig informasjon å spre til alle som kan være berørt eller bekymret for egen eller andres helse etter koronasykdom.
– Studien vår viser at det fysiologisk sett går bra med de aller fleste som har vært alvorlig syke av korona. Det har vært mye fokus på senskader og andre plager etter covid-19 og skrekkscenarioene som er blitt skapt rundt sykdommen. Jeg synes det er viktig å nyansere bildet litt, sier hun.
Lerum viser til at funnene deres stemmer godt overens med hva man vet fra lignende virussykdommer.
– Erfaringene fra tidligere epidemier som SARS viser at det jevnt over går bra med pasientene i etterkant, forteller hun.
Mange tidligere koronapasienter er fremdeles tungpustet
Én av tingene som kom frem på spørreundersøkelsene var at mange pasienter fortsatt var tungpustet.
– Det er interessant at følelsen av tung pust er tilstede selv om vi finner at det går bedre på testene. Hos de aller fleste pasientene ser vi en forbedring i pusteprøvene og forandringene på CT-bildene går tilbake. Allikevel kjenner de seg tungpustet. Testing av pasienter på tredemølle har vist at dette trolig skyldes dårlig kondisjon og inaktivitet etter sykdom, forteller Lerum.
Hun påpeker at dette er noe du kan gjøre noe med.
– Pusten kan forbedres. Men du må tilpasse kroppen til et nytt nivå og trene deg opp derfra. God rehabilitering er viktig, sier hun.
Long-covid gjør sykdomsbildet mer komplekst
Har du vedvarende plager mer enn tre måneder etter en koronainfeksjon, kalles det long-covid. Det er et komplekst syndrom og kan bestå av fatigue eller utmattelse, hjernetåke, konsentrasjonsvansker, tung pust eller tap av lukt og smak.
– At det er så stor forskjell mellom pasientenes egen rapportering av tung pust, og den forbedringen i lungefunksjon som vi målte på tester, viser hvor komplekst dette er. Tung pust og lav kondisjon er en viktig faktor i long-covid, fastslår stipendiaten.
Å ha alvorlig sykdom vil ha stor innvirkning på kroppen
Mange pasienter opplever at det er tøft at de fremdeles fungerer dårlig eller har vedvarende plager. Usikkerheten og mangelen på svar på hvorfor de har det sånn, annet enn at det er long-covid eller at de har lav kondisjon, er også vanskelig for mange.
– Mange av pasientene som var med i studien har hatt et høyt funksjonsnivå i utgangspunktet. Da kan fallet i funksjon oppleves desto større etter infeksjonen og sykehusinnleggelsen, sier Lerum.
Til tross for de positive funnene i studien understreker Lerum at det vil påvirke kroppen i stor grad å ha blitt ordentlig syk selv om det går bra i etterkant.
– Du har mistet muskelmasse, kondisjon og kan ha vært sykemeldt over lengre tid. Du har ikke den samme kroppen som før du ble syk, mener hun.
Fulgte pasientene tett gjennom det første året etter innleggelsen
Lerum presiserer at de har fulgt opp disse pasientene svært grundig i ett år.
– De første koronapasientene har blitt med på mange forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Våre deltakere har vært fantastiske og de har stilt opp til alle kontrollene. De har følt på et samfunnsansvar for å bidra med informasjon.
Utførte omfattende sjekk av lungefunksjon
Hovedmålet med studien var å finne ut om det var noen endringer i lungefunksjon i løpet av de første 12 månedene etter sykehusinnleggelse med alvorlig covid-19 sykdom.
– Det var mange pasienter som hadde alvorlig lungesvikt da de ble lagt inn. Vi ville derfor se på hvordan lungefunksjonen utviklet seg videre i etterkant av infeksjonen, forteller Lerum.
Alle pasientene som var innlagt under den første bølgen med korona fra mars til juli 2020 fikk tilbud om å være med i studien. Studien inkluderte 262 pasienter som hadde vært innlagt ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Østfold, Kalnes, St. Olavs hospital og Haukeland universitetssykehus.
– Vi sjekket lungefunksjon, ba dem fylle ut spørreskjema, tok blodprøver og gjorde røntgenundersøkelser med CT, for å se om det var blitt noen skader på lungene. I tillegg ble det gjort ekstraundersøkelser av hjertet med tanke på senskader, sier hun.
Kan en virusinfeksjon utløse andre sykdommer?
Et av utfallene legene var bekymret for var utviklingen av lungefibrose. Det er betennelse i lungene som fører til økt dannelse av arrvev. Lungene blir stive, og man får mindre lungevev å puste med. Lungefibrose regnes som sluttstadiet ved flere lungesykdommer. Kan en gjennomgått virusinfeksjon gjøre at noen utvikler lungefibrose?
– Vi lurte på dette, men vi har ikke funnet tegn til at covid-19 disponerer for dette i større grad enn andre virusinfeksjoner. Enkelte har beskjedne restforandringer i lungene, men vi har ikke funnet tegn til at det øker mellom de to tidspunktene. Det antyder at covid-19 ikke utløser en slik betennelsesprosess med fibrose i lungene. Det er gode nyheter, avslutter Lerum.
Om studien
PROLUN-studien er en nasjonal studie ledet av forskere ved Ahus i samarbeid med UiO og fem andre sykehus i Norge.
Pasientene var gjennom seks minutters gangavstandstest, og diverse lungefunksjonstester (spirometri, DLCO, kroppspletysmografi). Det ble tatt blodprøver computertomografi (CT), som er en røntgenundersøkelse som gir detaljerte bilder av innholdet i brystkassen med fokus på lungene og luftveiene. I tillegg svarte pasientene på spørreskjema.
Referanse
A prospective study of pulmonary outcomes and chest CT the first year after COVID-19. Lerum, T. V., Meltzer, C., Rodriguez, J., Aaløkken, T. M., Brønstad, E., Aarli, B. B., Aarberg-Lund, K. K., Durheim, M. T., Ashraf, H., Einvik, G., Skjønsberg, O. H., Stavem, K. ERJ Open Research 2022; DOI: 10.1183/23120541.00575-2022
Fakta
- Covid-19 er sykdommen forårsaket av Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2). I likhet med influensa er SARS-CoV-2 et virus som kan gi luftveissykdom. For mange vil smitte med korona kun føre til en forkjølelse eller symptomer lik en influensainfeksjon. For andre kan viruset skape et alvorlig sykdomsforløp med en økende grad av åndenød, feber og dårlig allmenntilstand. Da må man legges inn på sykehus og få tilførsel av oksygen. Alvorlig lungesvikt kan også føre til dødsfall.
- SARS (Severe acute respiratory syndrome) er en alvorlig luftveisinfeksjon som forårsakes av et coronavirus. SARS forårsaket en større global epidemi i 2003