Mange av oss tror at tuberkulose er utryddet, men slik er det ikke. I store deler av verden er tuberkulose den infeksjonssykdommen som tar flest liv.
Hvert år dør 1,5 millioner mennesker av tuberkulose, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Sør-Afrika er et av landene i verden som er hardest rammet.
Under covid-19-pandemien ble situasjonen enda verre. Flere ble syke og døde av tuberkulose på grunn av nedstengningen og mindre tilgang til helsehjelp.
Stort behov for raskere diagnostisering og behandling
På samme måte som med covid-19, er testing og rask behandling viktig både for den som er syk og for å forhindre at de syke smitter andre.
Men dagens testmetoder er ikke gode nok.
– Med økningen i antall sykdomstilfeller og dødsfall under covid-19-pandemien, kan vi ikke understreke behovet for tidlig, rask og nøyaktig diagnostisering nok, sier Bih Hycenta Chendi.
Hun er forsker ved Stellenbosch University i Sør-Afrika og samarbeider med professor Anne Ma Dyrhol-Riise ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.
Flere utfordringer med dagens tester for tuberkulose
Tuberkulose forårsakes av en bakterie som heter Mycobacterium tuberculosis. Den vanligste måten å teste på i dag er å dyrke en bakteriekultur. Helsepersonell tar prøver av pasientens slim fra halsen og ser om den inneholder bakterien.
– Det finnes flere utfordringer med dagens tester. En av dem er at det tar lang tid å få resultatet. I tillegg er ikke disse testene så nøyaktige, forteller Chendi.
– Spesielt i områder med dårlig infrastruktur, som flere områder i Sør-Afrika, er det et stort behov for nye testmetoder, legger hun til.
Har funnet en ny og bedre måte å teste på
Chendi og kolleger jobber med å finne nye og bedre testmetoder. I en ny studie har de funnet ut at noen stoffer i blodet kan vise om en person har tuberkulose.
Slike stoffer kalles biomarkører.
Disse biomarkørene er stoffer som vi kan måle og som sier noe om pågående immunprosesser i kroppen.
– Vi har fått mer kunnskap om hvordan immunsystemet reagerer på en tuberkuloseinfeksjon. Dette er grunnen til at noen forskere har foreslått at disse biomarkørene kan brukes til å diagnostisere tuberkulose, forklarer Chendi.
Kunne påvise tuberkulose ved hjelp av en blodprøve
Forskerne analyserte blodprøver for å se om de ulike biomarkørene kunne brukes til å diagnostisere tuberkulose i en setting som Norge hvor forekomsten av tuberkulose er lav.
– De fleste biomarkørene som vi så på kunne påvise med god nøyaktighet om en person hadde tuberkulose, sier Chendi.
Hun forteller at dette samsvarer med hva andre forskere har funnet i tidligere studier.
I tillegg så Chendi og kolleger på kombinasjoner av ulike biomarkører.
– Sammenlignet med én enkelt biomarkør, gjorde kombinasjonene av forskjellige biomarkører det enda bedre, legger hun til.
Testene kan brukes til å se på om behandlingen virker
Pasienter med tuberkulose er ofte alvorlig syke og innlagt på sykehus. Behandlingen er en langvarig antibiotikakur hvor målet er å ta knekken på infeksjonen.
I studien så forskerne på om testene basert på biomarkører også kunne brukes til å se på om behandlingen har en effekt.
– Vi så at konsentrasjonen av noen av biomarkørene i blodet endret seg underveis i behandlingen. Vi så endringer to uker, to måneder og seks måneder etter behandlingsstart. Dette tyder på at testene kan være nyttige for å overvåke behandlingsresponsen, forklarer Chendi.
Nye tester kan redusere antall ukjente tilfeller
Forskerne mener at det kan være mulig å utvikle nye og bedre tester for tuberkulose basert på biomarkørene som de så på i studien.
– Resultatene fra studien vår er lovende. De viser at biomarkørene som vi undersøkte har god diagnostisk verdi for tuberkulose, sier hun.
Spesielt i områder som er hardt rammet av sykdommen og som har dårlig infrastruktur kan denne testmetoden få stor betydning.
– Et slikt verktøy vil sikre at vi raskt og enkelt kan stille diagnosen. Bedre tester kan være med å redusere antall udiagnostiserte tilfeller og de som er rammet kan få raskere behandling. Spesielt vil gevinsten være stor i afrikanske miljøer med få ressurser, forteller forskeren.
Undersøkte blodprøver til personer i Sør-Afrika og Norge
Studien er et samarbeid mellom forskere fra Immunology Research Group ved Stellenbosch University og forskningsgruppen Kroniske infeksjonssykdommer ved UiO og Oslo universitetssykehus (OUS).
Forskerne undersøkte blodprøver fra 107 personer med tuberkulose, 78 personer med annen lungeinfeksjon og 150 personer uten tuberkulose i både Sør-Afrika og Norge.
– Sammenligningen mellom pasienter i Sør-Afrika og Norge gjorde det mulig å undersøke blodprøver fra personer med ulik bakgrunn og som er smittet av bakterien som gir tuberkulose i ulike deler av verden, forklarer Chendi.
– Dette ga oss muligheten til å undersøke den diagnostiske verdien av disse biomarkørene i en heterogen gruppe med forskjellige biologiske og kulturelle egenskaper, legger hun til.
Forskerne brukte ulike statistiske metoder for å undersøke de utvalgte biomarkørene i blodet relatert til immunrespons.
Samarbeidet førte til kapasitetsbygging
Studien var en del av Bih Hycenta Chendis doktorgradsarbeid. Hun fikk stipend fra UiO og jobbet i forskergruppen ved UiO og OUS i 2019. Hun disputerte ved UiO i 2022.
– Samarbeidet bidro enormt til kapasitetsbyggingen som jeg oppnådde gjennom doktorgraden og kvaliteten på forskningen. Det gjorde det mulig å bidra til dette forskningsfeltet med viktig ny kunnskap som kan ha store implikasjoner for måten vi håndterer denne store globale helseutfordringen på, sier Chendi.
Fortsetter samarbeidet med nye tester for tuberkulose
Forskerne i Stellenbosch og Oslo fortsetter samarbeidet.
– Vi fortsetter samarbeidet med Bih og forskningsgruppen ved Stellenbosch University i jakten på biomarkører, sier Bihs veileder, professor Anne Ma Dyrhol-Riise.
Forskerne ved UiO og OUS er videre partnere i et Horisont Europa 2020-prosjekt hvor de skal se på persontilpasset behandling for tuberkulosepasienter.
– I dette prosjektet tar vi sikte på å utvikle en medisinsk algoritme for å identifisere tuberkulosepasienter som kan dra nytte av immunrettet persontilpasset behandling, sier Dyrhol-Riise.
Hva er tuberkulose?
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som forårsakes av tuberkelbakterien. Infeksjonen kan oppstå i ulike organer i kroppen, som i lungene, i hjernen, i lymfekjertlene og i skjelettet.
Immunforsvaret spiller en sentral rolle i utviklingen av tuberkulosesykdom. Personer som blir syke har som oftest blitt smittet av tuberkelbakterien en eller annen gang tidligere i livet. De som bor i områder med mye tuberkulose blir ofte smittet i løpet av barndommen.
Likevel blir de fleste ikke syke, men får det som kalles latent tuberkulose. Det vil si at det ligger er liten rest av tuberkulosebakterien i kroppen. Immunforsvaret holder infeksjonen i sjakk.
Hvis immunforsvaret blir svekket, for eksempel på grunn av sykdom eller at personen blir eldre, klarer ikke alltid immuncellene å holde tuberkulosen i sjakk. Det er først da at personen blir syk.
Referanse
Chendi, Bih Hycenta; Jooste, Tracey; Scriba, Thomas Jens; Kidd, Martin; Mendelsohn, Simon & Tonby, Kristian [Show all 9 contributors for this article] (2022). Utility of a three-gene transcriptomic signature in the diagnosis of tuberculosis in a low-endemic hospital setting. Infectious Diseases. ISSN 2374-4235. doi: 10.1080/23744235.2022.2129779. Her finner du artikkelen.