De siste årene har antallet personer som fengsles i Norge gått betydelig ned. Men av de som fengsles, er det imidlertid flere og flere som sliter med både ruslidelser og psykiske lidelser.
Andelen som kom til fengsel med en aktiv psykisk lidelse, har økt med 33 prosent på ti år, fra 2010 til 2019.
Det viser en ny studie fra PriSUD-prosjektet ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO.
– Studien viser at selv om færre blir fengslet i Norge, så møter de som blir det, stadig større utfordringer knyttet til sin psykiske helse, sier seniorforsker Anne Bukten ved SERAF.
Det komplekse samspillet mellom rusavhengighet og psykiske lidelser utfordrer både kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten.
En gruppe svært sårbare mennesker som må ivaretas bedre
Forskeren mener Kriminalomsorgen og helsetjenestene må kunne møte de kompliserte helsebehovene til personer som kommer for å sone i fengsel, bedre enn de gjør i dag.
– Dette er en gruppe med svært sårbare mennesker. Det er viktig at de blir ivaretatt på best mulig måte, sier Bukten.
For å få til dette, mener hun at ressursene som finnes i dag, bør skaleres opp.
– Spesielt sårbare innsatte må få bedre tilgang til nødvendig behandling og oppfølging. Da er det viktig med skreddersydde helsetjenester, sier hun.
Bedre rehabilitering gir tryggere overgang til samfunnet etter soning
Kriminalomsorgen må også ha ressurser for å ivareta innsatte slik at de kan ha en så normal hverdag som mulig innenfor murene.
Dette innebærer mindre bruk av isolasjon og mer variert aktivitet. Det vil i seg selv virke helsefremmende.
– Dette kan være avgjørende for å sikre en bedre rehabilitering av de innsatte. Da blir det også en tryggere overgang til samfunnet etter soning, påpeker hun.
Dobbeltdiagnoser skaper betydelige utfordringer for behandling
Resultatene fra studien viser at det er mange som fengsles med både en aktiv rusavhengighet og samtidig har psykiske lidelser. Dette kalles dobbeltdiagnoser på fagspråket.
– Dobbeltdiagnoser skaper betydelige utfordringer når det gjelder å planlegge behandling og soningsforløp, sier Bukten.
Det er ikke så lett å få til behandling av både ruslidelsen og den psykiske lidelsen parallelt.
– Helsesituasjonen til disse personene er klinisk sett svært komplekst. Det er avgjørende at fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen har en grundig forståelse av denne gruppens behandlingsbehov, sier hun.
De vanligste lidelsene blant de innsatte inkluderte ruslidelser, depresjon og stressrelaterte lidelser.
Psykiske lidelser er knyttet til negative utfall etter løslatelse
Tidligere forskning har vist at det er høy risiko for alvorlige hendelser og dødsfall etter løslatelse fra fengsel.
– Vi vet at psykiske lidelser hos personer i fengsel er knyttet til negative utfall etter løslatelse. Eksempler på det er selvmord, overdoser eller tilbakefall til kriminalitet, forteller Bukten.
Hun påpeker at det er avgjørende å kunne identifisere og behandle disse lidelsene hos de innsatte mens de soner i fengsel.
– Et fengselsopphold er vanskelig for de fleste. Intervensjoner og tiltak under soning kan likevel bidra til å redusere risikoen for tilbakefall til rus og andre negative utfall etter løslatelse, sier hun.
Kriminalomsorgen har i mange år jobbet med å redusere overdoser etter løslatelse. Utdeling av motgiften Nalokson har vært en viktig del av dette arbeidet.
Individer med betydelige psykiske helseutfordringer og omfattende sosiale problemer
Til tross for at alle har rett til helsetjenester under soning og at det er færre personer som fengsles, er det høy dødelighet blant innsatte. Det gjelder både underveis i soningen og etter løslatelse.
– Dette paradokset kan skyldes at personene som blir fengslet utgjør en selektert gruppe, sier Bukten og fortsetter:
– I dag soner de fleste samfunnsstraff for lovbrudd i Norge. Det betyr at de som faktisk ender opp i fengsel oftere er individer med betydelige psykiske helseutfordringer og omfattende sosiale problemer.
Likevel har det ikke vært gjennomført noen inngående undersøkelse av psykisk helse blant innsatte før denne studien.
Registerdata svært nyttig for forskning
PriSUD-prosjektet bygger på registerdata fra Norge, Sverige og Danmark. Det er et samarbeid med Karolinska Institutet og Universitetet i Aarhus.
Dataene i studien inkluderer alle personer som har vært fengslet i de tre landene, over en tiårsperiode.
– Vi har omfattende og pålitelige registre i de nordiske landene. De kan vi dra stor nytte av i forskningen, sier forskeren.
Koblet fengselsdata med pasientregistre i Norge, Sverige og Danmark
Informasjon fra det nasjonale fengselsregisteret ble koblet sammen med data fra det nasjonale pasientregisteret i hvert av landene.
Det omfatter alle pasienter som mottar behandling i spesialisthelsetjenesten.
I studieperioden mellom 2010 til 2019, ble nærmere 120 000 personer fengslet over 190 000 ganger i de skandinaviske fengslene.
Første studien som systematisk har sett på psykisk helse i fengsel
Det er ikke nytt at innsatte i fengsel har utfordringer med helsen.
Denne studien er likevel den aller første studien som systematisk har sett på hvor utbredt både rus- og psykiske lidelser er i fengsler.
Den er også den første studien som gir en grundig forståelse av hvordan disse utfordringene utvikler seg for innsatte, over tid.
– Vårt mål var å belyse hvor vanlig det er med psykiske lidelser, og spesielt dobbeltdiagnoser, blant innsatte i fengsler i de Skandinaviske landene, sier Bukten.
– Det har vi gjort. Resultatene fra studien kan dermed bidra til å forme fremtidige tiltak og behandlingsmuligheter bak fengselsmurene, avslutter hun.
Fakta om studien
- På tvers av alle de tre landene hadde en betydelig andel både kvinner (61-74%) og menn (50-58%) minst én form for psykisk lidelse i løpet av observasjonsperioden.
- De vanligste lidelsene var ruslidelser, depresjon og stressrelaterte lidelser.
- Kvinner hadde høyere nivåer av psykiske lidelser sammenlignet med menn. Dette stemmer med tidligere studier.
- Studien viste en økning over tid i antallet personer som kom til fengsel med en pågående psykisk lidelse, på 33% i Norge, med litt mindre økning i Danmark og Sverige.
Referanse
Bukten, A., Virtanen, S., Hesse, M. et al. The prevalence and comorbidity of mental health and substance use disorders in Scandinavian prisons 2010–2019: a multi-national register study. BMC Psychiatry 24, 95 (2024). https://doi.org/10.1186/s12888-024-05540-6