Mange innsatte i fengsel har svært dårlig helse. De kan ha psykiske lidelser og tidligere traumer, omfattende rusmisbruk, kroniske infeksjoner eller andre fysiske plager.
Ofte har de også flere sykdommer samtidig.
For mange innsatte vil løslatelse være en krise. Det er en brå overgang å komme ut av fengsel.
Det kan være vanskelig å skulle tilpasse seg samfunnet utenfor. De skal finne seg et sted å bo, få en jobb og reintegreres i familier, ofte etter flere år bak murene.
Unødvendige tap av liv etter fengselsopphold
En ny internasjonal studie viser at mange tidligere innsatte dør etter at de er løslatt fra fengsel.
De aller fleste dødsfallene skjedde i løpet av den første uken etter løslatelse.
I denne perioden er risikoen for å dø hele 1,5 ganger høyere enn i uken etter.
– Dette er unødvendige tap av liv som det er mulig å forebygge, sier Anne Bukten, seniorforsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), ved Universitetet i Oslo.
Vi trenger bedre oppfølging av tidligere innsatte i fengsel
Studien gir en unik innsikt i dødeligheten blant tidligere innsatte.
– Funnet understreker at vi trenger tiltak som kan forebygge disse dødsfallene, sier Bukten.
– Vi trenger en skalering av helsetjenester som er tilpasset de store behovene som innsatte i fengsel har, og vi trenger oppfølging av tidligere innsatte. Slik kan vi både forbedre helsen deres og redusere risikoen deres for å dø, sier hun.
Studien bygger på et stort internasjonalt samarbeid, og er publisert i tidsskriftet The Lancet. Bukten er prosjektleder for PriSUD-prosjektet som bidrar med norske data til studien.
Tiltakene må tilpasses hver enkelt person etter løslatelse
De vanligste årsakene til dødsfallene den første uken var alkoholforgiftninger, overdoser eller selvmord.
Ifølge Bukten trenger vi effektive tiltak som er tilpasset hver enkelt person.
– Vi må investere mer i behandling for rus og psykiske lidelser. Det er også viktig å forebygge sårbare glippsoner i forbindelse med løslatelse. Mange tiltak er viktige her, som bolig, jobb, skole og nettverk.
– Slik kan vi forebygge selvmord og overdoser etter løslatelse, sier Bukten.
Innsatte dør av kroniske sykdommer tidligere enn andre
Hjerte- og karsykdom var også en av årsakene bak dødsfallene den første uken.
I mange land blir innsatte i fengsel stadig eldre. Det betyr at de naturlig nok får de samme aldersrelaterte sykdommene som resten av befolkningen, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes.
– I tillegg til dette, vet vi at personer med fengselserfaring dør av vanlige sykdommer langt tidligere enn det som er vanlig i den generelle populasjonen, sier hun.
Flere folkehelsetiltak underveis i soningen
Bukten ønsker flere folkehelsetiltak underveis i soningen.
– Vi vet at personer som sitter i fengsel faller ofte utenfor rekkevidden av tradisjonelle helsetiltak, forteller forskeren.
Hun nevner tiltak som god ernæring, fysisk aktivitet og fokus på røykeslutt. Dette er tiltak som kan forebygge kroniske sykdommer og forbedre folkehelsen.
– Å prioritere forskning og praksis som fokuserer på folkehelse i fengselsmiljøet er derfor avgjørende, sier Bukten.
Hun mener fengsel kan være en sentral arena for å implementere gode helsetiltak.
– Da kan vi forbedre helsen til en veldig sårbar gruppe i samfunnet, sier hun.
Mer kunnskap gir bedre og mer målrettede tiltak
Også tidligere studier har vist at innsatte har en høy risiko for å dø etter løslatelse fra fengsel.
– Selv om vi vet dette, har vi imidlertid ikke hatt nok kunnskap om dødelighet i denne gruppen til å utvikle målrettede og evidensbaserte tiltak, forklarer Bukten.
– Da tenker jeg spesielt på omfanget, årsakene og tidspunktet for dødsfall i spesifikke undergrupper og ulike regioner, legger hun til.
Hun påpeker at det er avgjørende å finne ut mer om hvor mange dette gjelder og hvilke årsaker som ligger bak. Det samme gjelder hvor lang tid etter løslatelse dødsfallene skjer er også viktig informasjon.
– Jo mer kunnskap vi har, jo bedre og mer målrettede tiltak kan vi utvikle, sier hun.
Ulike dødsårsaker etter fengsel på tvers av landene
I den internasjonale studien viste funnet at alle landene opplevde mange dødsfall etter løslatelse.
Men årsaken til dødsfallene varierte på tvers av landene.
For eksempel, mens det er høy risiko for å dø av overdose etter løslatelse fra norske fengsel, var det dødelighet knyttet til vold som var den ledende årsaken i perioden etter løslatelse fra fengsel i den brasilianske kohorten.
– Disse variasjonene understreker hvor viktig det er at effektive tiltak må skreddersys etter den enkelte nasjonen eller regionens behov, sier Bukten.
Tidenes mest omfattende undersøkelse av dødelighet etter løslatelse
Forskerne har undersøkt dødelighet blant personer som har vært fengslet i åtte land. Dette inkluderte data frå 18 kohorter fra Australia, Brasil, Canada, New Zealand, Norge, Skottland, Sverige og USA.
– Studien er den mest omfattende undersøkelsen av dødelighet etter løslatelse fra fengsel som noen gang er gjennomført, forklarer Bukten.
Studien inkluderte informasjon om 1 471 526 personer som ble løslatt fra fengsel, i årene mellom 1980 til 2018.
I løpet av denne perioden ble det registrert totalt 75 427 dødsfall blant de løslatte.
Forskerne analyserte data separat i de ulike landene. Resultatene fra hvert land ble så samlet og sammenstilt.
Studien tok mange år å gjennomføre
Det er en stor internasjonal forskningsgruppe som har gjort studien, kalt MARIC-studien. MARIC står for Mortality After Release from Incarceration Consortium, og ledes av forskere ved University of Melbourne i Australia.
– MARIC-studien er det største koordinerte innsatsen i verden som grundig og omfattende ser på dødeligheten blant tidligere innsatte, forteller Bukten.
Kohortene i MARIC-konsortiet ble identifisert allerede i 2016.
– Det har tatt mange år å gjennomføre denne studien. Analyseringen av så store mengder data på tvers av mange land har også vært en krevende oppgave, sier Bukten.
Fra Norge er professor Thomas Clausen og forsker Marianne Riksheim Stavseth medforfattere, i tillegg til Bukten.
Studien finansieres av Australias nasjonale helse- og medisinske forskningsråd.
Referanse
Borschmann, R., Keen, C., Spittal, M. J., Preen D., et al. Rates and causes of death after release from incarceration among 1 471 526 people in eight high-income and middle-income countries: an individual participant data meta-analysis, The Lancet, Volume 403, Issue 10438, 2024, Pages 1779-1788, ISSN 0140-6736, https://doi.org/10.1016/S0140-6736(24)00344-1.
Les mer
Kontakt