Primær skleroserende kolangitt (PSC) er en alvorlig kronisk leversykdom. Den rammer flere menn enn kvinner og de fleste som får sykdommen er mellom 30 og 40 år.
– Det finnes ingen effektiv behandling av PSC i dag. Derfor er sykdommen den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge og Norden, sier Xiaojun Jiang.
Hun er seniorforsker ved Norsk senter for Primær skleroserende kolangitt (NoPSC) ved UiO og OUS.
Sykdommen PSC gir betennelse som fører til alvorlige skader på leveren
Leversykdommen gir betennelse i gallegangene, som er et system av rør både i og rundt leveren. Gallegangene har en viktig jobb med å frakte galle fra leveren til tarmen. Galle er en viktig del av fordøyelsessystemet og hjelper til med å bryte ned og absorbere fettstoffer fra maten vi spiser.
Betennelsen hos pasienter med PSC fører til arrdannelse som gjør gallegangene smalere. Når gallegangene blir trangere vil galle hope seg opp. Over tid gir dette alvorlige skader på leveren.
PSC er en autoimmun sykdom
Vi vet ikke hvorfor noen får PSC. Men forskerne ved NoPSC-senteret har som mål å finne en behandling for pasientene. De er kommet et stykke på vei i å forstå hvilke mekanismer som ligger bak lidelsen.
Vi vet blant annet at PSC er en autoimmun sykdom. Det betyr at immunforsvaret, som skal beskytte oss mot infeksjoner, i stedet angriper kroppen.
Men hva er det som gjør at immunforsvaret angriper kroppen og skaper betennelse i gallegangene?
Det skjer noe når immuncellene møter cellene i gallegangene
Langs veggene i gallegangene finnes det viktige celler som heter kolangiocytter. Det er de som lager rørene slik at gallen kan føres gjennom gallegangene til tarmen.
I en ny studie har forskerne ved NoPSC sett at det skjer noe når disse cellene i gallegangene møter immunceller.
– Vi har funnet ut at det er en interaksjon mellom cellene i gallegangene og immuncellene. Denne interaksjonen starter en betennelsesprosess i immuncellene, sier Espen Melum, professor ved NoPSC og Institutt for indremedisinsk forskning.
– Av en eller annen grunn går immuncellene hos en person med PSC til gallegangene og gjør noe med kolangiocyttene. Det er som om de prøver å angripe rørets vegg, sier Jiang.
Det er altså når immuncellene og kolangiocyttene møtes at immuncellene blir fiendtlige, eller patogene, som det heter på fagspråket.
Møtet dem imellom skaper betennelsesprosessene som etter hvert utvikler seg til sykdom i leveren.
Kan forskerne løse PSC-gåten?
Funnet, som er publisert i tidsskriftet Gastroenterology, gir forskerne en viktig retning for det videre arbeidet sitt.
– Når vi vet at denne interaksjonen mellom immuncellene og kolangiocyttene er viktig for sykdomsutviklingen, kan vi fokusere på denne samhandlingen videre i forskningen, sier Jiang.
Kanskje er funnet avgjørende for å løse PSC-gåten?
– Vi tror at hvis vi kan finne en måte å blokkere denne interaksjonen på, så kan vi kanskje løse opp i betennelsen som skjer og forhåpentligvis stoppe PSC fra å utvikle seg, sier hun.
En ny brikke i det vitenskapelige puslespillet
Melum understreker at resultatene fra studien er langt fra å endre klinisk praksis, men at det gir en viktig og grunnleggende forståelse av sykdommen.
– Vi trenger slik grunnleggende forskning. Uten å forstå denne typen prosesser så vil vi jo heller ikke kunne komme med en behandling, sier Melum, og forklarer:
– Dette peker oss mot hvilke sykdomsmekanismer som er i spill. Ved å forstå den typen sykdomsmekanismer bedre, vil det peke oss i retning av hvilke angrepspunkter vi potensielt kan bruke i behandling.
– Det er litt som en brikke i det vitenskapelige puslespillet.
Forskerne fant en genetisk mutasjon hos familie med PSC
Forskerne ved NoPSC-senteret har forsket på sykdommen i over 30 år. I 2021 fant de en genetisk mutasjon for PSC i en familie hvor flere medlemmer har leversykdommen.
– Da fant vi en bestemt genetisk mutasjon som gir denne sykdommen. Så satte vi denne mutasjonen inn hos mus og så at de var mer utsatt for leversykdom, forteller Melum.
Likevel var ikke det to streker under svaret. For ikke alle pasienter med PSC har denne genetiske mutasjonen.
Studien har betydning for alle pasienter med PSC
Denne nye studien kom på bakgrunn av dette funnet.
For genet med mutasjonen finnes i immuncellene i leveren. Når betennelsesprosessen i immuncellene starter, utvikles bestemte patogene celler som man ofte finner i pasienter med PSC.
Jiang påpeker at dette allerede er godt dokumentert i flere studier.
Så selv hos personer uten den genetiske mutasjonen, kan denne interaksjonen skje og skape betennelse i gallegangene, mener forskeren.
– Vi tror at dette også gjelder for personer som ikke har den genetiske mutasjonen. Fordi det er samhandlingen med kolangiocyttene som utløser utviklingen av patogene celler som er vanlige ved PSC, sier hun.
– Den nye studien vår viser at forskningen vi har gjort på familien med PSC dermed har betydning for alle PSC-pasienter, påpeker hun.
Vindu inn i den svarte boksen
Ifølge Jiang beskriver forskerne ved senteret PSC som en svart boks, fordi det er så mye av sykdommen vi ikke vet noe om.
– Men jeg tenker at mutasjonen vi har funnet, den er som et vindu på toppen av boksen. Og den nye studien viser at vi kan se noe gjennom vinduet. Vi har nå sett noe som har betydning for sykdommen. Det gir håp for at vi skal finne en behandling, sier hun.
Referanse
Jiang, X., Otterdal, K., Chung, B. K. … & Melum, E. (2023). Cholangiocytes Modulate Cluster of Differentiation 100 Expression in the Liver and Facilitate Pathogenic T-Helper 17 Cell Differentiation. Gastroenterology. DOI: 10.1053/j.gastro.2023.11.283