Det etterlengtede lille nurket blir lagt på brystet ditt. Du har overveldende følelser av lykke og lettelse over at barnet ditt endelig er hos deg. Men når den første boosten med fødehormonet oxytocin daler, så kjenner du smerte i underlivet, og du lurer: Hvordan gikk det med meg?
– En fødsel er en enorm fysisk og psykisk påkjenning for kvinner, sier Franziska Siafarikas, førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken på Ahus.
Mange kvinner er svært sårbare etter en fødsel, og for mange er barseltiden en stor omveltning.
I en ny studie fra UiO og Ahus har Siafarikas og kolleger funnet at mange kvinner forteller om store smerter i underlivet over en uke etter fødselen.
– Det kan være viktig for kvinner og behandlere å være klar over at smerter i underlivet er vanlig etter en fødsel. Dette gjelder både hos kvinner som får en form for fødselsrift, og kvinner som ikke får det, sier hun.
Siafarikas vil likevel trygge fødende kvinner:
– Kvinner kan være trygge på at de aller fleste vil oppleve en bedring av smertene innen de første ukene etter en fødsel, sier hun, og legger til:
– Forskningen viser videre at de aller fleste er smertefrie tre måneder etter fødselen.
Viktig at behandlere tar smertene på alvor
Å ha smerter over lang tid kan ha mye å si for hvordan nybakte mødre håndterer sin nye rolle.
– Smerter kan gi negativ påvirkning på kvinnens mentale helse, hennes sosiale liv og ikke minst hennes tilknytning til barnet. Derfor er det viktig at behandlere tar smertene på alvor og om mulig setter i gang tiltak, forteller hun.
Siafarikas mener dette er viktig informasjon for helsepersonell i fødselsomsorgen.
– For å kunne gi bedre fødselsomsorg til kvinner som har fått fødselsrifter, trenger vi mer kunnskap om komplikasjoner og plager som følge av slike rifter, sier hun.
Hva menes med fødselsrifter?
Under en vaginal fødsel kan det oppstå rifter i perineum, altså i vevet mellom vagina og endetarmsåpningen, når babyen presses ut. Disse riftene kalles perinealrifter på fagspråket.
Slike fødselsrifter er svært ulike i omfang og alvorlighetsgrad. De graderes derfor fra 1 til 4, fra milde til mer alvorlige typer rifter.
De mest alvorlige riftene kan gi smerter og urin- eller avføringslekkasje for kvinnene.
De mest alvorlige riftene er sjeldne i dag
Opp til 80 prosent av alle førstegangsfødende får en form for fødselsrift. De mindre omfattende fødselsriftene, som grad 2, er de mest vanlige formene for fødselsrifter blant kvinner i Norge.
– Heldigvis er de mest alvorlige riftene, hvor endetarmsmuskulaturen blir skadet, sjeldne i dag, sier Siafarikas.
Dette er mye takket være fødselshjelperne som gir god støtte til barnets hode under fødselen.
Kvinner med mindre alvorlige rifter blir ikke hørt
Fordi grad 2-rifter regnes som mild, har det vært antatt at disse riftene har liten betydning for kvinnens helse etter en fødsel. Det har likevel vist seg at heller ikke disse er helt uproblematiske.
– Et økende antall kvinner forteller om plager og smerter i bekkenbunnen, også etter grad 2-rifter, sier Siafarikas.
– Disse kvinnene føler seg verken hørt eller forstått av helsepersonell, sier hun.
Som med mange andre områder innen kvinnehelse har dette vært lite snakket om og lite forsket på.
– Man har antatt at grad 2-perinealrifter er ukomplisert. Vi tror det er fordi man ennå ikke har undersøkt variasjonen av alvorlighetsgrad blant disse type riftene, forklarer forskeren.
Stor variasjon i grad 2 rifter
Siafarikas og kolleger har derfor sett nærmere på grad 2 rifter hos fødende kvinner. For innen denne typen rifter er det nemlig stor variasjon.
– Fødselsrifter som alle er klassifisert som grad 2-rifter kan variere betraktelig i form av vevsskade. Dette kan ha betydning for kvinnens bekkenbunnshelse etter fødselen, sier Siafarikas.
Eget klassifiseringssystem for grad 2 rifter
Derfor delte forskerne grad 2-rifter inn i tre underkategorier. De ble kategoriserte etter lengde og dybde i tre grader, 2A, 2B og 2C. 2C var regnet som den mest alvorlige av de tre. Denne inndelingen ble introdusert på fødeavdelingen før studien startet.
– Det er få studier som har gjort tilsvarende klassifisering, forteller Siafarikas.
880 gravide kvinner ble spurt om å være med i studien. Disse ble fulgt opp under og i etterkant av fødselen.
Få fødende fikk de mest alvorlige grad 2-riftene
Kvinnene som fikk de mest alvorlige av disse riftene opplevde mer smerter i underlivet og brukte mer smertestillende medikamenter, sammenlignet med de andre fødende.
Det var likevel få fødende som fikk de mest alvorlige grad 2-riftene.
– Dette er viktig at vi forteller kvinner som er redde for å revne under fødselen, sier Siafarikas.
Kan fødselsrifter identifiseres med en 3-dimensjonal ultralyd etter ett år?
Også hvordan det går med kvinnene etter fødselen har vært lite forsket på. Dette skal Siafarikas og hennes kolleger derfor se på. Forskerne skal også videre undersøke om det er andre problemer med bekkenbunnen hos kvinnene, som er relatert til fødselsrifter.
Dette kan være utfordringer kvinnene får rett etter fødselen, eller opp til ett år etter fødselen.
– Vi skal videre undersøke om fødselsrifter kan identifiseres ved en 3-dimensjonal ultralyd ett år etter fødselen, sier Siafarikas.
– Så lurer vi på om disse kan sees i sammenheng med andre bekkenbunnsplager kvinnene opplever, sier hun.
Hun understreker at kunnskapen fra studien vil øke forståelsen for kvinners helse og bekkenbunnsplager etter fødselen.
– Vi er sikre på at dette vil bidra til bedre fødselsomsorg og oppfølging av kvinner som har opplevd perinealrifter, avslutter hun.
Referanse
- Macedo, M. D., Risløkken, J.; Halle, T. K. T., Engh, A. M. E. & Siafarikas, F. (2024).Occurrence and risk factors for second-degree perineal tears: A prospective cohort study using a detailed classification system. Birth. ISSN 0730-7659. doi: 10.1111/birt.12817.
- Risløkken, J., Macedo, M. D. Bø, K., Engh, A. M. E. & Siafarikas, F. (2024). The severity of second-degree perineal tears and perineal pain during three months postpartum: A prospective cohort study. Midwifery. ISSN 0266-6138. 131. doi: 10.1016/j.midw.2024.103930. Fulltekst i vitenarkiv