Bedømmelseskomité
Professor Björn Beermann, Läkemedelsverket, Uppsala, Sverige
Førsteamanuensis overlege Maja-Lisa Løchen, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
Professor Terje R. Pedersen, Senter for preventiv medisin, Ullevål universitetssykehus, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus,
Veileder: Professor Åsmund Reikvam, Institutt for farmakoterapi, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, UiO
Sammendrag
Lege og forsker Elena Kvan har undersøkt og analysert bruk av hjerte- og kar- medikamenter ved hjerteinfarkt. I løpet av en tremåneders periode i 1999-2000 ble over 900 pasienter innlagt på 16 norske sykehus for akutt hjerteinfarkt. Legemiddelbehandling under oppholdet, og 6 måneder og 2,5 år etter utskrivning ble undersøkt og analysert, og sammenliknet med behandlingen hos en tilsvarende pasientgruppe fra tidlig på 1990-tallet. Lite bruk av blodproppløsende behandling (trombolyse) hos pasienter med diabetes, som i medisinsk litteratur er blitt fremstilt som ikke-optimal behandling av diabetespasienter, ble funnet å være berettiget fordi disse pasientene oftere får en annen type hjerteinfarkt enn pasienter uten diabetes. Tidligere rapporter om underdosering av ACE-hemmere ble ikke bekreftet og det ble vist at tidligere studier hadde hatt en uheldig design, idet det ble sammenlignet med måldoser i kliniske studier og ikke med virkelig oppnådde doser. Ved å bruke den korrekte sammenligningen ble det i dette materialet funnet at doseringen av ACE-hemmere var adekvat. Videre var oppstart av ACE-hemmerbehandling sterkt relatert til resultatene av hjertefunksjonsmålingene foretatt under sykehusoppholdet. De fire legemiddelgruppene med dokumentert effekt i kliniske studier (acetylsalisylsyre, statiner, beta-blokkere og ACE-hemmere) ble brukt i økende grad i løpet av 1990-årene, mens kalsiumantagonister og nitrater ble mindre brukt. Hjertebeskyttende legemidler ble brukt like mye hos de aller eldste pasientene (over 80 år) som hos yngre pasienter. Unntaket var kolesterolsenkende midler (statiner) som ble lite brukt hos pasienter over 80 år, noe som sto i skarp kontrast til legenes generelle aksept av forskrivning av sekundærforebyggende legemidler til de eldste pasientene. Samlet sett hadde medikamentbruken en positiv utvikling og i store trekk ble norske hjerteinfarktpasienter behandlet i tråd med retningslinjer.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Olav Skaali.