Bedømmelseskomité
Professor Mette Rasmussen, Seksjon for klinisk farmasi, Institut for Farmakologi og Farmakoterapi, Det Farmaceutiske Fakultet, Københavns Universitet
Professor Olav Spigset, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
Professor Odd Brørs, Klinisk kjemisk avdeling, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor Kaare Gautvik, Avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Veileder: Professor Åsmund Reikvam, Institutt for farmakoterapi, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet
Sammendrag
Fire av fem pasienter innlagt på sykehus har minst ett legemiddelrelatert problem (LRP). Dette er vist av farmasøyt og forsker Hege Salvesen Blix som i sin avhandling ”Drug-related problems in hospitalised patients. A prospective study of an issue needing particular attention” har studert legemiddelbehandlingen hos 827 pasienter innlagt ved indremedisinske og reumatologiske avdelinger på fem sykehus i Norge. Pasientene ble fulgt prospektivt under sykehusoppholdet. De ble behandlet av tverrfaglige team som satte fokus på problemer knyttet til legemiddelbruk (legemiddelrelaterte problemer, LRP). Ulike metoder for å identifisere og løse LRP er belyst. Studien viste at majoriteten hadde ett eller flere LRP og risikofaktorer for utvikling av LRP ble identifisert. Kliniske farmasøyter registrerte LRP. De fleste LRP ble tatt opp og fikk sin løsning i tverrfaglig team ledet av lege, mens en del ble løst ved direkte kontakt med sykepleier eller med pasienten selv. Det ble også gitt forklaring på faktorer og mekanismer som var avgjørende for hvordan de ulike LRP ble håndtert. En høy andel – en fjerdedel – av pasientene hadde betydelig redusert nyrefunksjon, bestemt ved GFR (glomerular filtration rate), og graden av nedsatt funksjon ble kartlagt. Mange av disse pasientene brukte legemidler som er problematiske ved redusert nyrefunksjon – og ofte i kombinasjon. Samlet sett var det høy forekomst av LRP hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Legemiddelinteraksjoner kan identifiseres ved spesifikk legemiddelgjennomgang ved sykehussengen eller ved computerscreening. Den kliniske metoden identifiserte bare en liten andel – mindre enn en av ti – av interaksjonene registrert ved computerscreening. Computerscreening overestimerer antall klinisk viktige interaksjoner og har en betydelig svakhet fordi det ikke tas hensyn til klinisk pasientinformasjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Bjørnar Hjulstad.