Bedømmelseskomité
1. opponent: Docent dr.med. Ari Leppäniemi, Institutionen för klinisk medicin, Helsingfors universitet, Finland
2. opponent: Avdelingsoverlege dr.med. Ylva Sahlin, Sykehuset Innlandet, avdeling Hamar
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Petter Andreas Steen, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Ida Rashida Khan Bukholm, Fakultetsdivisjon Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Veileder: Hovedveileder: Professor dr.med. Trond Buanes, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus. Biveileder: Seksjonsoverlege Johan Pillgram-Larsen, Thoraxkirurgisk avdeling, UUS. Biveileder: Seksjonsoverlege dr.med. Pål Aksel Næss, Barnekirurgisk avdeling, UUS
Sammendrag
Alvorlig skade er en ledende årsak til invaliditet og unngåelige dødsfall og utgjør en vesentlig sosial og økonomisk belastning på samfunnet. Tiden teller og alle som er involvert underveis bruker av pasientens tid på vei til definitiv behandling. Tid før resusitering i sykehus påvirker behandlingsresultatet, og ukontrollert blødning utgjør en ledende dødsårsak etter alvorlig skade. Forsinket kirurgi er vist å være en av de viktigste grunnene til mortalitet og morbiditet etter skade. Opprettelsen av traumesentra og organisering av skadebehandlingen bedrer behandlingsresultatene etter alvorlige skader. Ikke-operativ behandling har også bidratt til bedrete resultater og er indisert hos hemodynamisk stabile pasienter etter stumpe skader.
Da vi definerte områder med forbedringspotensiale, fant vi at antall traumerelaterte operasjoner utført av traumeteamledere ved UUS er begrenset. Som følge av dette ble Traumeenheten opprettet. Formålet er å kvalitetssikre skadebehandlingen, definere kompetansekriterier samt behov for tilleggsopplæring. Videre har vi vist at et formaliserte traumekirurgikurs økte selvsikkerheten til deltakerene i å utføre nødkirurgiske prosedyrer. Formaliserte protokoller for ikke-operativ behandling med bruk av angioembolisering (AE) økte andelen pasienter med miltskader som kunne behandles ikke-operativt uten økning i mortalitet og morbiditet. Tilsvarende bedrete resultater for leverskader kunne ikke tilskrives AE da svært få av pasientene krevde embolisering. Vi har stilt spørsmål ved vesentlige områder for skadebehandlingen i sykehus og resultatene er blitt brukt til å bedre organiseringen av skadebehandlingen ved UUS. Vi har vist direkte effekt på behandling og behandlingsresultater.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .