Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor MD PhD Arnaud Perrier, Service de Medecine Interne General, Geneva University Hospital, Geneva, Switzerland
2. opponent: Overlege dr.med. Gunnar Sandbæk, Radiologisk avd., Aker universitetssykehus HF
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor dr.med. Ole Henning Skjønsberg,
Leder av disputas: Professor dr.med. Dan Atar, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, UiO
Veileder: Hovedveileder: Prof. dr.med. Per Morten Sandset, Hematologisk avdeling UUS, Fakultetsdivisjon Ullevål universitetssykehus
Sammendrag
TITTEL: Rollen av D-dimer og multiskive computer tomografi ved utredning av pasienter med mistenkt lungeemboli
Lungeemboli (LE) er en alvorlig medisinsk tilstand forårsaket av blodpropp som setter seg fast i lungekarene. Tilstanden krever rask utredning og behandlig. Diagnosen kan være vanskelig, og det kan være nødvendig med flere undersøkeser for å påvise eller utelukke tilstanden.
For å sikre og effektivisere utredningen av pasienter med mistenkt LE, har vi gjennomført en studie for å evaluere et nytt diagnosekonsept knyttet til en algoritme basert på kombinasjonen av blodprøven D-dimer og røntgenologisk undesøkelse av lungene med multiskive computer tomografi (MSCT). Studien ble gjennomført ved Sykehuset Østfold Fredrikstad og materialet bygger på 432 pasienter henvist med mistanke om LE til akuttmottaket ved Sykehuset Østfold Fredrikstad i perioden 01.02.02 – 31.12.03. Alle pasientene fikk først undersøkt D-dimer (STA-liatest) og deretter ble det utført MSCT bare hos dem med høy D-dimer eller særskilt klinisk mistanke.
Resultatene viste at den foreslåtte algoritmen var forsvarlig og samtidig effektiv ved utredning av pasienter med mistanke om LE. Algoritmen har vært i bruk ved SØF i over 2 år, og har bidratt til sikrere behandling og mer effektiv pasientflyt. Dessuten viser studien svært lite variabilitet i tolkningen av MSCT bilder mellom radiologer med forskjellig grad av erfaring.
I tillegg viste studien at både D-dimer og MSCT gir verdifull prognostisk informasjon som kan bidra til å optimalisere behandlingen av pasienter med LE. Vi har også foreslått en ny og enkel radiologisk klassifisering av LE som lett kan implementeres i den kliniske hverdag. Foreløpige resultater tyder på at den nye klassifiseringen gir viktig informasjon. Dette kan muligens bidra til mer effektiv håndtering av pasienter med påvist LE, ved at pasienter med lav risiko raskere kan utskrives fra sykehus, mens pasienter med høyere risiko kan selekteres til tettere og mer resursskrevende oppfølging.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver .