Bedømmelseskomité
1. opponent: Honorary Senior Lecturer, Dr Rachel Bryant-Waugh, Dept. Child and Adolescent Mental Health, Great Ormond Street Hospital, United Kingdom
2. opponent: Professor Dr Med Sc Bruno Hägglöf, Institutionen för klinisk vetenskap,
3. medlem: Professor dr.med. Stein E. Opjordsmoen Ilner, Institutt for psykiatri, UiO
Leder av disputas: Professor dr.med. Trond H Diseth, Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo
Veileder: Forskningssjef dr.med. Sonja Heyerdahl, R-BUP. Postboks 4623 Nydalen, 0405 Oslo
Sammendrag
TITTEL: Hvordan går det med barn og unge som har hatt anoreksi?
Lege og forsker Inger Halvorsen har etterundersøkt 51 (av 55) jenter som ble behandlet for anoreksi ved Sykehuset Buskerud fra 1986-1998. Alle pasientene hadde fått familieterapi og et strukturert opplegg for å gjenvinne normal vekt. Påtross av alvorlig sykdom i ungdomstiden fungerte de aller fleste godt i ung voksen alder. 82% hadde blitt friske av spiseforstyrrelsen og ca. halvparten hadde også fått et helt vanlig, avslappet forhold til mat og spising. De fleste klarte seg godt i forhold til familie, venner, utdanning og arbeid.
Men både de tidligere pasientene selv og foreldrene deres mente at de hadde mer angst og depresjon enn søsken som ikke hadde hatt anoreksi. Relativt mange hadde en psykiatrisk diagnose ved oppfølging, noe som samsvarer med tidligere forskning. Videre svarte bare 48% av de tidligere pasientene at de var tilfredse eller svært tilfredse med livet sammenlignet med 83% av friske, unge kvinner som deltok i en stor helseundersøkelse. Dårlig selvbilde og perfeksjonisme viste sammenheng med redusert tilfredshet.
Personlighet og selvbilde hos de som hadde fått et vanlig forhold til mat, skilte seg ikke fra det en har funnet i normalbefolkninger. Men de som fortsatt slet med spiseproblemer, rapporterte at de følte seg mindre selvstendige og effektive, hadde dårligere selvbilde, dårligere livskvalitet og hadde oftere psykiske lidelser enn de som hadde blitt friske av spiseforstyrrelsen.
Hvor alvorlig sykdommen hadde vært i akuttfasen, for eksempel hvor tynn pasienten hadde vært og hvor lenge hun hadde vært innlagt på sykehus, viste ikke sammenheng med utfallet av spiseforstyrrelsen eller med personlighetsfungering i ung voksen alder. Dette tyder på at barn/unge med svært alvorlig anoreksi som klarer å komme over sykdommen, kan fungere godt i ung voksen alder. Det gode utfallet av spiseforstyrrelsen i denne studien understreker at aktiv behandling av anoreksi er viktig.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Ivar Alver, Seksjon for forskerutdanning og doktorgrader. Tlf.: 22 845333.