Bedømmelseskomité
Associate Professor Jens F. Dahlerup, Department of Medicine V, Århus University Hospital
Overlege Astrid Rydning, Kirurgisk avdeling gastro, St. Olavs hospital
Professorstipendiat Arild Nesbakken, Gastrokirurgisk avdeling , Fakultetsdivisjon Aker Universitetsykehus
Leder av disputas: Professor Solveig Norheim Andersen, Patologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus
Veileder: Bjørn Moum, Medisinsk avdeling, Seksjon for Gastroenterologi, Aker Universitetssykehus
Sammendrag
TITTEL: Gunstig sykdomsforløp hos pasienter med kronisk tarmbetennelse (ulcerøs kolitt). Resultater fra en europeisk befolkningsbasert studie.
Pasienter med kronisk tarmbetennelse (ulcerøs kolitt) synes ut til å ha et godartet sykdomsforløp med hensyn til risiko for operasjon, tilbakefall av symptomer og overlevelse. Undersøkelsen er utført av Europeisk samarbeidsgruppe for studier av kronisk tarmbetennelse (EC-IBD) som har undersøkt 10 års sykdomsforløp for 781 pasienter er fra i 6 europeiske land og Israel. Et stort antall faktorer har vært analysert med hensyn til mulig innvirkning på sykdomsforløpet.
Ti års overlevelse for UC pasientene var ikke forskjellig fra bakgrunnsbefolkningen. Død av lungesykdom og hos kvinner over 80 år ved diagnosen syntes å være økt . Det ble ikke funnet noen overdødelighet av kreftsykdom eller av kronisk tarmbetennelse. Ulcerøs kolitt som dødsårsak syntes å være forbundet med kirurgiske komplikasjoner. Totalt fikk 9% av pasientene fjernet tykktarmen, risiko for å bli operert var dobbelt så stor i Nord-Europa som i Syd-Europa. Pasienter med utbredt tarmbetennelse hadde større risiko for å bli opererte enn pasienter med begrenset sykdom. En tredel av pasientene fikk ingen tilbakefall av symptomer som trengte behandling. Risiko for å få tilbakefall var størst for pasienter med diagnose før 30 års alder, kvinner, høy utdannelse og for eks-røykere. Pasienter med tidlig tilbakefall hadde økt risiko for å få flere tilbakefall senere i forløpet. Det syntes å være en sammenheng mellom risiko for tilbakefall og positiv serologisk blodprøve (p-ANCA). Imidlertid var forekomsten av en slik positiv prøve lav blant våre pasienter.
I behandlingen av UC er det ønskelig å undersøke om intensiv behandling med medikamenter fra diagnosetidspunkt kan gi et mer gunstig sykdomsforløp. Videre må nødvendigheten av kirurgi vurderes nøye. Livsforsikringsselskapene bør revurdere om restriksjoner i forhold til pasienter med kronisk tarmbetennelse fortsatt kan forsvares.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Bjørnar Hjulstad.