Bedømmelseskomité
Overlege Kim Brixen, Endokrinologisk Avdeling, Odense Universitets Hospital
Professor Sylvi Aanderud, Endokrinologisk seksjon, Haukeland universitetssykehus
Jan Arvid Falch, Endokrinologisk klinikk, Aker universitetssykehus / Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Leder av disputas: Professor dr.med. Kåre Birkeland, Divisjonsleder, Fakultetsdivisjon Aker universitetssykehus
Veileder: Professor Jens Bollerslev, Endokrinologisk seksjon, Rikshospitalet / Fakultetsdivisjon Rikshospitalet , Universitetet i Oslo
Sammendrag
Pasienter med aktiv endogent Cushing`s syndrom (CS) har økte nivåer av kortisol i blodet, pga. en godartet svulst i hypofysen eller i binyrene. Denne pasientgruppen anses som en god modell for å studere bivirkningene relatert til bruk av kortisonmedikasjon. Bivirkningene inkluderer bl.a. tap av benmasse, muskelsvakhet, forandring i fettfordelingen og økt risiko for hjertekarsykdom. Hovedfokuset for denne doktoravhandlingen har vært (i) å undersøke forandringene i benmasse og kroppssammensetning (fett og muskulatur) hos CS pasienter, før og etter kirurgisk behandling; (ii) å relatere disse forandringene til biokjemiske benmarkører og proinflammatoriske cytokiner (signalmolekyler) for å antyde noe om de patofysiologiske mekanismene bak steroidindusert osteoporose. (iii) I tillegg har biomarkører for kardiovaskulær sykdom (bl.a. CRP og OPG) blitt undersøkt for å vurdere om CS pasienter har økt risiko for å utvikle hjertekarsykdom. I artikkel 1, viser vi i en tverrsinttstudie økte nivåer av interleukin (IL)-8 og IL-18 i relasjon til forhøyede nivåer av serum kortisol, supprimert osteokalsin (en biomarkør for benformasjon), men ingen korrelasjon til benresorptive cytokiner, hos pasienter med ubehandlet CS. I artikkel 2, fant vi at nivåer av IL-1 reseptor antagonist i serum er assosiert med fordelingen av fettmasse i mageregionen (sentral adipositas) hos CS pasienter. I artikkel 3, viser vi i en prospektiv studie av CS pasienter at koplingen mellom de benoppbyggende (osteoblaster) og de bennedbrytende (osteoklaster) cellene i benremodeleringen var blitt gjenopprettet, og at benmassen normaliserte seg etter vellykket behandling og langtids oppfølging. Resultatene i artikkel 4 antyder en kompleks interaksjon mellom CS og inflammasjon. Vi finner spesielt at ubehandlede CS pasienter, har økte nivåer av IL-8 og osteoprotegerin i blodet, til tross for unormalt høye kortisolnivåer, noe som kan representere en inflammatorisk og pro-aterogen fenotype.
Sett under ett, viser disse resultatene at pasienter med aktiv CS har karakteristiske forandringer i ben- og fettvev, ledsaget av unormale nivåer av utvalgte biomarkører og proinflammatoriske signalmolekyler med kjent eller mulig effekter på ben- og fettmetabolismen. Vellykket behandling av hyperkortisolisme i CS pasienter resulterer i tilhelning av benmasse og normal fettfordeling over tid. Disse dataene er med på å gi ny innsikt i patofysiologien i CS, og har også mulig relevans for pasienter som bruker glukokortikoid medikasjon for å behandle inflammasjon og autoimmun sykdom, slik som revmatoid artritt, lupus og astma.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Bjørnar Hjulstad.